Kommentar til debattinnlegg av Jan-Øyvind Lorgen, sekretær i sentralstyret til Liberalistene, og Kjetil Ravn Hansen, leder i Liberalistene Vestfold-Telemark den 13.4:

Bensin uten avgift blir som å tisse i buksene, det blir ubehagelig etter at varmen er brukt opp.

Etter at Berlinmuren falt 11. november 1989, beveget verdensøkonomien seg hurtig vekk fra en blandingsøkonomi som innebar regulering av marked og finans til en økonomi hvor kortsiktig profitt blir prioritert. Den klynger Liberalistene seg fortsatt til, til tross for de mangler som nå synes åpenbare for Kjetil Ravn Hansen, leder i Liberalistene Vestfold-Telemark.

Først 12. mars 2020, da verden stengte ned med korona og avhengigheten av Kinas industrivarer, ble globaliseringens nedsider virkelig forstått. Og da Russland gikk inn i Ukraina 24. februar, ble sårbarheten for bortfall av Russlands råvarer også krystallklar.

Globale verdikjeder, der selskapene produserer der kjøpekraften er lavest, selger der kjøpekraften er høyest og skatter der satsene er minst, kom plutselig i et annet lys.

Som plaster på såret vil Liberalistene nå fjerne alle avgifter på bensin som strakstiltak. Dessverre, festen er nå over – og det er ikke kake igjen, for å vri litt på en DeLillos-tittel, som Chr. Anton Smedshaug bruker som metafor i sin artikkel i KK 13.4. Det vil si, mer pengetrykking – som hittil har holdt finans- og gjeldsproblemer i sjakk hjelper ikke mot manglende produksjon og råvaresvikt.

Samtidig har verden krevende klimamålsetninger, der markedet tenkes å løse det samfunnet ikke har en plan for. Bensin uten avgift blir da som å tisse i buksene, det blir ubehagelig etter at varmen er brukt opp.

Skal et liberalt demokratisk samfunn fungere, trengs det en sterk stat som har styringsfart - det makter ikke en regjering som lar skuta drive etter vær og vind, hvis de følger Liberalistenes oppskrift.