Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Med sitt forslag til utbygging på Tivolitomta har vår kommunedirektør konkretisert kommunens motto: Tenk stort. Og med plan for den politiske behandlingen har han i tillegg utvidet det med Tenk fort.
Det går litt fort i svingene
For en som er født før siste verdenskrig, opplevd tomtas utvikling fra kullager til parkeringsplass med sporadiske tivolibesøk, og deltatt i debatten etter at et annet stort prosjekt hadde «forlist» (maritimt kompetansesenter), ser det nå ut til å gå vel fort i svingene.
I flere år har Tivolitomta vært diskusjonstema. Mange meninger og forslag, mens vi har vært enige om én ting: Tomtas høye kvalitet for et bysentrum. Derfor har det tatt tid.
Omgivelsene som har gitt tomta status
Husk; det er utviklingen av omkringliggende sentrum som gjennom årene har gitt denne tomta status som byens «indrefilet». En status jeg er redd den vil miste hvis den fylles med et for stort bygningsvolum, som fremstår som en hvilken som helst bygård med fem etasjer, mange ulike virksomheter og interesser, og ikke minst behov for all slags transport til og fra. Og som Roar Berggren hevdet i mandagens avis: Legger vår nye paradegate i skyggen.
Én bygning - som trekkplaster
Er det dette vi vil ha på denne indrefileten?
Nei, heller en bygning som i sin form og innhold videreutvikler kvalitetene som allerede ligger der; en bygning i harmoni med omgivelsene, synlig og lett tilgjengelig, sentralt i krysningspunktet mellom mylderet på Torvet og mylderet i havneområdet, en bygning som i seg selv vil være et trekkplaster for kommunens befolkning, turister og andre besøkende.
I 2026 vil Bjørn åpne trinn én i kunnskapsparken på Tivolitomta
Jeg har selv foreslått bibliotek. Ikke fordi jeg er en typisk lesehest, og heller ikke fordi vi ikke har et bibliotek. Men fordi bibliotek er blitt mye mer enn bare en bygning med mange meter bokhyller. Biblioteket er blitt kommunens viktigste møtested for folk i alle aldre, uansett status, forutsetninger og ønsker. På nært hold vil det være kommunens ansikt utad, hvor alle kan bli kjent med alle, og sin egen kommune. En så viktig funksjon krever en mer sentral beliggenhet enn dagens bibliotek.
Dette har vi råd til
Så hører jeg noen si at det blir for dyrt, vi har ikke råd. Hvorfor har ikke vi råd når andre har det?
Råd har vi også, hvis vi vil. Vi har et fond på ca. en milliard kroner, som ble opprettet etter salg av kommunens E-verk. Det kan ikke brukes til å dekke driftskostnader, men derimot til investeringer i nybygg. Da vil vi riktignok miste fondets økonomiske avkastninger, men med historisk lavt rentenivå, antar jeg at disse ikke er så store.
Men ikkemålbar avkastning derimot vil kunne bli betydelig; for alle som benytter seg av bibliotekets mulighet for sosiale fellesskap, læring og utvikling, og for alle som finner trivsel i et hyggelig bymiljø.
Legg campus til Jotun Nybyen
Hva så med direktørens drøm om en campus med mange studenter? Gjerne det. Men for det første framstår den som hypotetisk, og for det andre har vi allerede bedre alternativ når det blir aktuelt: Jotun Nybyen. Jeg har fått opplyst at alle lokalene er tomme, og at det har vært dialog med kommunen om salg. Hva er det da vi venter på?
Er det smart å legge promenadegata i skyggenes dal med en fem etasjes kunnskapspark på Tivolitomta?
Like ved jernbanestasjon og bussterminal, og på dørstokken til sentrum, vil det passe utmerket til både universitet (campus) og alt det andre direktøren ønsker. Kort vei også til eventuell ny stasjon ved Peder Bogens gate. Kanskje kulturskolen også kan ligge her, med kortere avstand til SVGS.
Varig og synlig monument over «Tenk stort»
Og om det så skulle bli behov for mer plass til praktisk yrkesrettet utdanning, så vil det passe veldig godt der hvor Corneliussen Mek. Verksted en gang holdt til. Denne eiendommen kan vi sikkert benytte som den er, mens det planlegges for nytt.
Istedenfor at kommunen selger seg ut og flytter inn som leietaker under en privat aktør, burde vi benytte en romslig «lottogevinst» til å bygge noe vi kan være stolte av; et bibliotek, vårt felleseie, som et varig og synlig monument over mottoet Tenk stort.