Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Jeg meldte meg inn i partiet juni 2022, etter å ha meldt meg ut av Liberalistene på vårparten 2022. Ettersom jeg er stor tilhenger av dialog og samtale og skjønn forening med andre folk, uavhengig av politiske meninger, var min plan å fortelle omverden at jeg er medlem i Venstre når den nye nominasjonslisten til Sandefjord Venstre blir offentlig, jeg er nemlig på den listen, behørig langt nede for et nytt medlem selvsagt!
Jeg ville ikke skuffe tidligere partifeller med for tidlig skifte.
Noen har selvsagt vært klar over mitt nye medlemskap i Venstre, som min podcast-partner i Liberaleren Podcast, Ole T. Hoelseth. Som Ole, og andre som kjenner meg vet, er jeg fortsatt et politisk «dyr», og har mine kjepphester (hvem har vel ikke det i politikken), som fri innvandring og antirasisme.
Slik sett ble det riktig for meg å velge Venstre som min neste politiske stasjon, håper virkelig det blir den siste og!
LES OGSÅ: Veteranen trakk seg fra Venstre-listen: – Jeg føler meg skviset ut
Jeg var tilstede på nominasjonsmøtet i november, som har blitt så behørig omtalt i Sandefjords Blad.
Dessverre bare med historier fra én av sidene så langt. Når til og med en av Sandefjords Blads lesere kommenterte at det nå hadde vært opp til flere fortellinger fra en side, men ingen fra den andre, føler jeg meg nødt til å skrive dette leserbrevet, for å nyansere situasjonen, eller mer sagt beskrivelsen av møtet.
Som tidligere formann av Fremskrittspartiets Ungdom på nasjonalt plan (riktignok lenge siden), fikk jeg oppleve mange nominasjonskamper det virkelig røk av, ofte med endeløse lange perioder med konspirering for ulike plasser på listene.
Å omtale nominasjonsmøtet i Sandefjord Venstre som konspiratorisk, eller med krigsoverskrifter, frembringer egentlig bare lattermilde minner fra mitt tidligere politiske liv. Ja, det var uenigheter og kamper om plasser på nominasjonsmøtet i Venstre, men slik skal det vel faktisk være i ethvert parti med folk som ønsker å bidra i samfunnet?
Nominasjonskomiteens leder, Jan Runa Traa, har etter mitt skjønn gjort en god jobb. Venstre gjør det veldig godt blant unge velgere, det er faktisk der Venstre har størstedelen av sine velgere. Skal man ikke da faktisk forsøke å nå disse unge velgerne gjennom ledende kandidater som appellerer til nettopp unge velgere?
Når man i tillegg har et ungt talent i Sandefjord Venstre gjennom Camilla Billstad Johannessen, som er ekstremt aktiv, har et stort engasjement, både for de innenfor og utenfor politikken, ja så er det veldig viktig å ta vare på slike talenter!
Som en passe voksen mann, pusher 50 som de sier, så har jeg fortsatt et stort politisk kontaktnettverk fra mine tidligere politiske funksjoner, som selvsagt gjør seg godt for å skaffe gjester til en politisk podcast. I tillegg gjør det at jeg har bevitnet ufattelig mange politiske talenter opp gjennom årene, spist opp av det politiske monsteret. Prestisje, undertrykking av andre, eller yrkespolitikere om du vil, som ikke vil gi fra seg posisjoner for nye talenter. Vipps, så er de fantastiske politiske talentene borte for alltid!
Tap av slike politiske talenter ser jeg som et stort tap for Norge som nasjon.
Politiske talenter bør hylles frem, ikke jages ut av politikken! Jeg ønsker ikke å miste Camilla Billstad Johannessen, eller andre unge talenter innen politikken for den saks skyld!
Jeg er helt sikker på at Karin Virik har gjort en fantastisk jobb for Venstre i alle år, hun er populær, og har vært en stemmesanker for Venstre lokalt. Karin har gjort en god jobb for Venstre.
Når skal man gi stafettpinnen videre?
Det kan være vanskelig for politiske sjeler å innse når beslutningen bør tas. Denne gangen ble det forklart fra nominasjonskomiteen at man ønsket å satse på ungdommen, Karin Virik ble likevel innstilt på 3. plass på listen til Sandefjord Venstre. En plass som godt kunne gitt henne plass i det nye kommunestyret, så populær som hun er, samtidig som man ville bygget opp de unge talentene!
Hva gjelder stemningen på nominasjonsmøtet i Sandefjord Venstre oppfatter jeg den relativt lik tidligere nominasjonsmøter jeg har vært med på, med kamp om plassene, noen blir glade, noen blir sure.
Dette er nok ikke unikt for et nominasjonsmøte i Sandefjord Venstre, det er jeg sikker på!
Samarbeid er nok ikke det jeg vil sette som beskrivelse av nominasjonsmøtet i november. Enkelte kjempet med nebb og klør for sine posisjoner, og slik skal det nesten være, men når «stemmekveg» tar på seg jakken og går fra møtet (lenge før møtet er ferdig) da enkelte posisjoner er avklart, tenker man kanskje ikke at alle var tilstede for sin brennende politiske interesse?
Jeg har på min korte tid i Venstre opplevd mange flotte og engasjerte eldre medlemmer av partiet. Den tolkningen som har fremkommet i Sandefjords Blad den siste tiden, hvor man nærmest kjeppjager eldre medlemmer ut av partiet, kjenner jeg meg ikke igjen i, i det hele tatt!
Jeg oppfatter alle som velkommen i Venstre, til og med en liberalist som meg selv! Jeg ser frem til flere møter og samlinger i Venstre, med sågar unge som gamle tilstede!
At Venstre har størst tiltrekningskraft hos unge velgere må man dog ta hensyn til, spesielt for et parti som kjemper mot sperregrensen, alt annet ville vært politisk vanskjøtsel!
Sandefjord Venstre virker på meg å være et meget levende lokallag hvor gruppen og samholdet er viktigere enn enkeltpersoner.
Godt valg folkens, håper så mange som mulig av dere, unge som gamle, vil velge Venstre i høstens valg!
LES OGSÅ: