For snart ni år siden ble jeg og min kjære huseiere for første gang. Hun er fra Horten, og jeg er fra Arendal, og sammen endte vi opp i Våle i gamle Re kommune. Og der kjøpte vi altså en enebolig sammen for snart ti år siden. Der bor vi fortsatt.

Vi hadde langt ifra en utømmelig pengebinge da. Med andre ord kunne vi ikke kjøpe det nyeste eller mest moderne huset. I løpet av årene har det derfor skjedd en rekke forandringer og oppgraderinger både ute og inne, etter hvert som økonomien har tillatt det.

Vi har blant annet lagt ny takshingel, bygget et par nye soverom, byttet ut de aller fleste vinduene i huset, nytt gulv i nesten samtlige rom, nytt kjøkken, ett nytt bad og stua har også fått seg en overhaling – for å nevne noe.

Nå er ikke alt dette gjort selv. Noen firmaer har gjort noe, gode venner har stilt opp når det har vært behov og våre kunnskaper ikke har strukket til (det har skjedd relativt ofte), men vi har merkelig nok hatt en finger eller to med i spillet på veldig mye av det.

Høsten 2019 ble kjøkken, bad og stua pusset opp. I to-tre måneder bodde vi i et oppussingsrot uten like. Først et par uker før jul ryddet firmaet som pusset opp badet ut det siste rotet. Jeg har ikke ord for hvor lei jeg var av oppussing akkurat da.

Likevel ble det et lite prosjekt til da våren kom. For da var det behov for at et gammelt rekkverk ute på verandaen ble oppgradert. Det var bare å finne fram materialer, sag og skruer nok en gang. Så langt - så bra. Men kona fikk klar beskjed: «Nå er jeg lei. Type spylei. Jeg kommer ikke til å løfte en finger til på noe oppussing for resten av året.»

Jeg møtte rett og slett veggen – type oppussingsveggen. Siden den gang har kona bare fått beskjed om at «ja, du må gjerne gjøre dét og dét, men jeg kommer ikke til å bidra. Jeg orker bare ikke».

I fjor var planen å bygge et utekjøkken. Stuetaket hadde også trengt et strøk med frisk hvitmaling. Men nei.

– Kom arbeidslyst! Treng deg på... her skal du jammen meg kraftig motstand finne.

Det ble aldri noe utekjøkken, selv om jeg som selvutnevnt grillkonge er fryyyyyktelig glad i å lage maten utendørs, sommer som vinter.

Noe nymalt tak ble det forøvrig heller ikke.

«Herregud for en latsabb», tenker sikkert du som leser nå. Og den tar jeg...jeg er egentlig ikke uenig i beskrivelsen.

Fortsatt er oppussingslysta på bånn. Men nå er det på tide å få hodet ut av veggen der det har stått fast i snart tre år. Nå trengs det å gjøres litt småtteri her og der innendørs. Og når snøen har forsvunnet for godt denne vinteren, så skal det bli utekjøkken.

La oss håpe at jeg ikke møter oppussingsveggen igjen. For tross alt er det litt festlig når man får ting gjort og resultatet blir bra!