Men dette må ikke skje igjen

HEKTISK FØR MØTESTART: Ordfører Bjørn Ole Gleditsch tok imot advokatene Anders Hauger (f.v.), Jan Fougner og Heidi Aas Larsen, som orienterte politikerne om varslersaken i formannskapet tirsdag.Foto: Jan Roaldset

HEKTISK FØR MØTESTART: Ordfører Bjørn Ole Gleditsch tok imot advokatene Anders Hauger (f.v.), Jan Fougner og Heidi Aas Larsen, som orienterte politikerne om varslersaken i formannskapet tirsdag.Foto: Jan Roaldset

Artikkelen er over 1 år gammel

Det er nesten så en aner at det var trangt i rådhusdøra tirsdag denne uka, på vei ut til sommervær og ferietid.

DEL

MeningerOg med god grunn: Varslersaken har ligget som en mørk sky over politikere, ansatte og hele kommunesammenslåingsprosessen i rådhuset siden februar, men tirsdag la granskerne i advokatbyrået Tenden fram sin konklusjon: Det er ikke hold i de alvorlige anklagene som kommuneadvokaten har rettet mot rådmann Gudrun Grindaker, og som har vært bakgrunn for varslingssaken. Hun er blant annet blitt beskyldt for å holde kommuneadvokaten på sidelinja i sammenslåingsprosessen og utsette henne for «ulovlig gjengjeldelse».

I tillegg la Jan Fougner fra advokatfirmaet Wiersholm fram sin vurdering av Tendens rapport: Den er grei. Dermed er det lov å håpe at varslingssaken endelig er over.

Selve utredningene har involvert en rekke advokater og er antatt å komme opp i en prislapp på nær tre millioner kroner. Men enda verre: Den har forsinket sammenslåingsprosessen, og den har antagelig vært et svært energikrevende element i arbeidsmiljøet.

SETT DEG INN I VARSLERSAKEN HER!

I tillegg gjør varslingssaken i seg selv ledelse krevende, for loven er slik at det er ulovlig at varsling får negative konsekvenser for den som varsler. Men hva er negative konsekvenser av varsling, og hva er beslutninger som ledelsen ville ha tatt uansett? Det kan fort bli gjenstand for juridisk diskusjon i en rettssak. Derfor er det lett å skjønne politikere som ønsker å legge denne saken bak seg og nå endelig begynne å tenke framover igjen, men det bør de ikke gjøre. Ikke sånn uten videre. For det spørs om ikke hele varslingssaken enten kunne ha vært unngått eller i det minste løst på en langt bedre måte.

Jeg skal ikke ty til etterpåklokskap og bruke tid på en lite konstruktiv debatt på å fordele skyld. Denne saken er på mange måter den perfekte stormen hva varsling i en kommune angår. Når kommuneadvokaten varsler på rådmannen, er plutselig politikernes to viktigste støttespillere i en slik sak satt ut av spill. Hvem skal nå gi råd og veiledning om hvordan saken bør håndteres? Og konsekvensene om den ikke håndteres rett er svært store. Vi står midt oppe i en krevende kommunesammenslåing, og den krever en leder med tillit. Men nettopp derfor bør vi koste på oss en grundig diskusjon om hvordan slike saker skal håndteres i framtida. Det må lages nye og oppdaterte rutiner – og kanskje burde hele kommunen involveres i en diskusjon på hva som skiller en personalsak fra en varslingssak.

For et varsel bør ikke bare dreie seg om en enkelt person som er misfornøyd med den behandlingen vedkommende har fått. Det kan være ille nok, men her peker fagmiljøene på at det da i så fall er noe annet enn en varslingssak. (Kilde: Fafo: «Ytringsfrihet og varsling i norske kommuner og fylkeskommuner» side 23-24).

Fougner peker i sin rapport på at med et bedre reglement kunne hele saken mot rådmann Gudrun Grindaker ha vært unngått. Han mener den kunne ha vært løst som en klagesak. Med tanke på hva vi nettopp har vært gjennom ville det derfor være en grov forsømmelse om ikke den nye kommunen snarest fikk på plass et nytt regelverk for håndtering av varsel.

Den bør også inneholde noen ord om hvordan lederen ivaretar sine oppgaver mens varslingssaken pågår. For dersom lederen slutter å gjøre jobben sin i frykt for å bli beskyldt for ulovlig gjengjeldelse, er det noe alle parter taper på – også den som varslet.

Steinar Ulrichsen, ansvarlig redaktør/daglig leder

Steinar Ulrichsen, ansvarlig redaktør/daglig leder

Artikkeltags