Disse elevene får dobbel kompetanse etter fire år

TIDLIG UTE MED ARBEIDSERFARING: Thomas A. Berg (15, f.v.), Vilde Stabell Lie (15), og Emma Viktoria Guren (17) er lærlinger på Komplett gjennom studieprogrammet 4S på Sandefjord videregående skole.Begge foto: Lily Marcela Gundersen

TIDLIG UTE MED ARBEIDSERFARING: Thomas A. Berg (15, f.v.), Vilde Stabell Lie (15), og Emma Viktoria Guren (17) er lærlinger på Komplett gjennom studieprogrammet 4S på Sandefjord videregående skole.Begge foto: Lily Marcela Gundersen

Artikkelen er over 4 år gammel

Det er ikke bare innen håndverksfag det er behov for lærlinger. Hos Komplett jobber åtte lærlinger med økonomi, innkjøp, design, marked, IT og logistikk.

DEL

Vilde Stabell Lie (15), Thomas A. Berg (15) og Emma Viktoria Guren (17) er lærlinger i henholdsvis markeds-, innkjøps- og økonomiavdelingen hos Komplett.

– Hovedgrunnen til at jeg valgte 4S-linja, er at jeg ville ha jobberfaring. Jeg føler det er et fortrinn å ha når man blir ferdig med skolen, sammenlignet med en annen som kanskje aldri har hatt jobb, sier Guren.

Gjennom studieretningen 4S på Sandefjord videregående skole (SVGS) går elevene ut med dobbel kompetanse – både fagbrev og studiekompetanse – etter fire år.

– Fordi mye av tiden går til praksis, er det er et høyt tempo på skolen. Det gjør at disse elevene blir unike, sier fagutvikler på 4S-linja, Hilde Hagen.

Guren, som har jobbet hos Komplett lengst av de tre lærlingene, fikk også sommerjobb der i år.

– Hvis du er under 18 år, er det vanskelig å få jobb. Jeg har mange venner som har søkt over hele byen. Så dét er også en stor fordel med å starte jobberfaringen tidlig, sier Guren.

Jakter lærlingbedrifter

Hilde Hagen jobber allerede nå med å finne lærlingbedrifter for neste års elever.

– Det er viktig å være tidlig ute og komme raskt på banen for å finne riktig lærling til riktig bedrift, sier hun.

Gjennom løpet i 4S starter elevene med å jobbe én dag hver uke i bedrift det første året. Andre og tredje skoleår jobber de to av fem ukedager i bedrift, og siste året jobber de fulltid med fokus på fagprøve i bedriften.

– Fram til jul det første året er elevene i utplassering, for at bedriften skal finne ut om de kan gå videre med læreplass, sier Hagen.

Crema Kaffebrenneri, Fjord Line, Gunillas Helsekost, flere Meny-butikker og Shell Fokserød er blant bedriftene som i år har tatt inn 4S-lærlinger innen salg og kontor. Flere av årets totalt 18 4S-elever har også læreplass i andre Vestfold-byer.

SKRYTER AV ELEVENE: Fagutvikler på 4S-linja, Hilde Hagen (t.v.), og personalsjef Elin Ertsås i Komplett. Foto: Lily Marcela Gundersen

SKRYTER AV ELEVENE: Fagutvikler på 4S-linja, Hilde Hagen (t.v.), og personalsjef Elin Ertsås i Komplett. Foto: Lily Marcela Gundersen

Hagen håper at flere interesserte lærlingbedrifter kan melde seg.

– Næringslivet er fantastiske til å stille opp, og er så fornøyde med opplegget. Samtidig ser vi at det er vanskelig å få inn lærlinger hos de større kjedene. Vi har fått drahjelp av den nye lærlingklausulen, der det offentlige pålegger bedrifter å ha lærlinger når de leverer anbud, men det offentlige selv kunne også vært bedre. Sandefjord har mange lærlinger innen helse og oppvekst, men burde ha lærlinger i flere sektorer, mener Hagen.

Hun oppfordrer også mindre bedrifter til å ta kontakt.

– Noen bedrifter føler kanskje de ikke kan fylle alle kompetansemålene elevene har, men med god hjelp fra opplæringskontor finner vi løsninger på dette, sier Hagen.

Utvikler bedriften

Komplett har tatt inn lærlinger i en rekke år. Flere, blant annet innen IKT, har fått fast ansettelse i ettertid.

Elin Ertsås, personalsjef i Komplett, skryter veldig av samarbeidet med 4S, som startet for tre år siden.

– Det er positiv ungdom, og man blir overrasket over hvor flinke de er og hvor lett de tar til seg ting. De kommer også med innspill som utvikler bedriften, sier Ertsås.

LÆRLINGPLASSER

  • 280 sto uten lærlingplass i Vestfold i august.
  • De aller fleste av disse er nå ute i aktivitet, enten i skole, praksis eller lærlingplass, ifølge NHO Vestfold, men behovet er fortsatt stort for lærlingplasser innen en rekke segmenter.
  • I år har 715 fått lærekontrakt i Vestfold, i tillegg til 49 lærekandidater.
  • I fjor fullførte 900 lærlinger fagbrev, inkludert 300 voksne lærlinger. 77 personer fullførte lærekandidattiden.

KILDE: NHO VESTFOLD

– Behov innen mange fag

Kristin Saga, region­direktør i NHO, jobber for å bygge ned terskelen for å ta inn lærlinger.

– I lærlingdiskusjonen er det fort gjort at man tenker på snekkere, murmestere og elektrikere, men det finnes mange andre typer fag hvor det er ­store ­behov for lærlinger. For ­eksempel innen service og samferdsel eller IKT. Her er det mange bedrifter som kan ha ­læreplasser å tilby uten å tenke over det. De fleste bedrifter har en form for administrativ eller salg- og servicefunksjon, og noen ganger kan en daglig leder ha med seg en lærling, sier Saga.

NHO har i samarbeid med næringsforeningene i Vestfold kurset Vestfold-bedrifter i hva det vil si å være en lærebedrift.

– Du må være litt tilstede for å følge opp en lærling, og det ­koster bedriften noe, men jeg tror at mange tror det er ­vanskeligere enn det faktisk er. Gjennom lærlinger får du verdifull arbeidskraft inn i bedriften, et offentlig tilskudd og bidrar til framtidig rekruttering. Hvis man ikke bygger opp kunnskapen nå, kan man risikere at man ikke har den kompetansen i framtida, sier Saga.

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 07:00.