– Mye er blitt sagt, mens lite er blitt gjort, sier Trond Sveen, daglig leder i Sunnhordland Havbruk.
Han viser til at stillehavsøstersen sprer seg rekordraskt langs norskekysten. Den er svartelistet og uønsket, men kan samtidig ha et stort kommersielt potensial (se undersak). Verken Havforskningsinstituttet eller Sveen selv kjenner til at det er andre enn Sveen som har startet med kommersiell fangst av stillehavsøsters i Norge.
– Vi vil markedsføre dem som Skagerakøsters, og de skal omsettes sammen med våre andre produkter, som Norsk Flatøsters, kråkeboller, oskjell, kamskjell og blåskjell – til restauranter og fiskehandlere i Sør-Norge, sier Sveen.
Plukket tusener i helgen
Sveen er utflyttet sandefjording og er innehaver av skjellmottaket Sunnhordland Havbruk, som ligger i Sveio. Bedriften har fått en midlertidig klassifisering av Mattilsynet og høstesertifikat på Stillehavsøsters fra Lahellefjorden.
– Grunnen til at det er akkurat vi som starter opp med stillehavsøsters, er at vi har holdt på med lignende fangst i mange år. Vi har rutinene og tillatelsene som skal til, og kjenner regelverket, sier Sveen.
Fire personer i bedriften har i løpet av helgen plukket mellom 5.000 og 10.000 østers fra Lahelle, og det skal plukkes mer i slutten av uka. Ifølge Sveen var det tilfeldig at den første fangsten startet i Lahelle.
– Det var i Lahellefjorden vi tok ut de første prøvene på tungmetaller, og det er her vi har jobbet med å klassifisere området. Skjellene og kvaliteten har vært bra, sier Sveen.
Østersen tas opp ved å bruke dykkerutstyr og plukke dem.
– Per i dag er det ikke lov å skrape bunnen. Derfor må de høstet på en enkel måte. Det er kanskje tungvint, men det har fungert, sier Sveen.
– Det kommersielle potensialet er stort
Havforsker Torjan Bodvin mener det kun er kommersiell utnyttelse av den uønskede østersen som vil ha effekt.
I et tidligere oppslag i Dagens Næringsliv, spår han dette til å bli en ny milliardindustri. Han forklarer at å plukke stillehavsøstersen opp i offentlig regi vil bli så dyrt at selv Norge ikke har nok penger til det, og at kommersiell utnyttelse derfor vil være det eneste som har effekt, slik Havforskningsinstituttet ser det.
– Hvis svenskene har rett i sine bestandsanslag, har vi et sted mellom 5.000 og 10.000 tonn stillehavsøsters i Norge – minst – for jeg tror nok vi har enda mer enn det. Til sammenligning er kvoten for kongekrabbe 5.000 tonn. Når vi har en østersbestand som er i stand til å tidoble seg i løpet av et år, er potenstialet vesentlig større på stillehavsøsters enn på kongekrabbe, sier Bodvin til Sandefjords Blad.
Han ser for seg at de viktigste plukkerne på sikt kan bli fiskere.
– De kjenner kysten opp og ned. Skjellene er best i april-mai, og da har ikke fiskerne så mye annet å gjøre, sier Bodvin.
Starter forsiktig
Selv om blant andre Bodvin spår stillehavsøstersen til å bli en lønnsom næring, er Sveen foreløpig forsiktig med å tallfeste hva omsetningen vil bli. Foreløpig har han fått høstesertifikat ut denne uka.
– Vi vil gjøre dette en periode nå i høst for å teste ut høste- og logistikkløsninger. Vi er litt forsiktige i starten, og tester ut markedet før vi gjør for store investeringer. Vi ser blant annet på noen andre høstemetoder, og skal diskutere med kolleger på svenskekysten om et samarbeid på flere områder, sier Sveen.
Han viser til at det i dag blir importert stillehavsøsters fra Irland, Nederland og Frankrike, slik at det burde være mulig å ta en markedsandel.
– Det er lav pris på denne østersen, men samtidig kan vi selge mye større volumer – men det krever et markedsarbeid, sier Sveen.
Om knappe to uker, fredag 11. september, arrangeres matfestivalen Matstreif på Aker Brygge i Oslo. Der vil også østersen til Sveen bli presentert. I sommer har Sveen tatt inn samme type østers, bare fra Grimstad og levert til Oslo-markedet – deriblant Michelin-restauranten Maaemo i Oslo.
– Østersen blir tatt vel imot, absolutt. Sånn sett er det veldig positivt.
Vurderer flere områder
Etter at en kartlegging av bestanden er gjort i løpet av høsten, vil Sveen vurdere å plukke fra andre områder enn Lahellefjorden.
– Vi tar litt akkurat nå, så vil vi til våren vurdere hva vi gjør videre. Grunneierne har også litt de skulle ha sagt, og vi ser at det burde ha vært et bedre system. Miljødirektoratet og Mattilsynet kommer i større grad på banen denne høsten, så det er de som må ta avgjørelsen på hva man har lov til og hva som skjer med regelverket videre, sier Sveen.
Pilotprosjekt starter i Vestfold
Torsdag denne uka samles fylkesutvalget for å finne ut hva de skal gjøre med stillehavsøstersen.
Ifølge Lars W. Solheim, rådgiver for miljøspørsmål i fylkeskommunen, skal det drøftes et samarbeid med Havforskningsinstituttet på dette møtet.
– Den er ikke mulig å utrydde, men vi må finne en måte å håndtere den best mulig for å kunne leve med den, sa Solheim da Sandefjords Blad sist omtalte møtet.
Sandefjord er byen i Vestfold hvor østersen først ble observert. Det er store tettheter av den i dag, særlig i Mefjorden, opplyser havforsker Torjan Bodvin.
– Nå har vi bestemt at det er Vestfold som skal være vårt pilotfylke. Pilotprosjektet går ut på to ting: Det ene er å kartlegge hvor stor utbredelsen er i Vestfold, det andre er å utvikle en modell som viser hvor mye vi kan høste, sier Bodvin.