Både som klinisk psykolog, og de siste fira åra som generalsekretær i Kirkens Bymisjon, har Adelheid Firing Hvambsal (53) møtt mange mennesker som er i krevende situasjoner.

Det har vært vondt, men det har også gitt henne håp og tro på at strevsomme liv kan bli bedre: Fordi hun med egne øyne har sett hva både enkeltmennesker og organisasjoner som hennes egen har betydd for endring i andres liv.

– Vi har en tendens til å tenke «oss» og «dem». Men det er ikke sånn – alle vet hva et trøblete liv er. Sårbarheten vi mennesker bærer med oss, er allemannseie – både på godt og vondt. Jeg har vært der selv.

Hun observerer at det skjer mange fine inviterende ting fordi jula vekker omsorgsgenet i flere folk enn ellers. Men hun skulle ønske den gemene hop også holdt liv i denne omsorgen i årets 11 andre måneder.

Tomt i kjøleskapet

Hvambsal lister opp de tre viktigste årsakene til at jule- og nyttårshøytida er utfordrende for mange:

■ Brutte eller vanskelige relasjoner
■ Økonomiske vanskeligheter/fattigdom
■ Ensomhet

– Vi har gjort en undersøkelse om fattigdom der vi har dybdeintervjuet 17 ungdommer. Noen av dem forteller at det ikke finnes mat i kjøleskapet. Ikke bare til jul, men hele året.

Hvambsal synes det er sterkt urovekkende at steinrike AS Norge ikke klarer å sikre at ingen barn og unge vokser opp i fattigdom.

– Eksempelet er moren på foreldremøtet som hører de andre snakke om 50 kroner til ditt og 50 kroner til datt – småpenger for dem. Men hun tenker at «dette går ikke». For familien har ikke råd. 50 kroner her og 50 kroner der er penger de ikke har.

Hvambsal er bekymret, og mener første steg er å lovfeste at alle kommuner må ha en plan mot fattigdom.

LES OGSÅ (2017): Adelheid styrer 2.500 ansatte, 4.500 frivillige og 1,4 milliarder årlig

Hørte navnet sitt – og skvatt

Overflod av mat og gaver i jula hjelper lite om man ikke har noen å dele høytida med. Ensomhet er et kjent og utbredt problem som er vondt for den enkelte.

– Å vite at andre feirer jul i fellesskap, gjør det enda sårere og mer synlig om man selv ikke har noen å være sammen med, sier Hvambsal.

Jeg kan ikke huske sist gang noen sa navnet mitt.

Voksen, ensom mann

Hun husker en historie fra en av Kirkens Bymisjons møtesteder, der en ansatt henvendte seg til en nokså ny gjest, en godt voksen mann.

– Hun sa navnet hans, og gjesten skvatt til og stusset. Da hun gjentok navnet hans, sa han: «Ja, jeg heter det. Men jeg kan ikke huske sist gang noen sa navnet mitt».

Ifølge Hvambsal hadde mannen ingen familie. Men nå var han her, og noen visste hva han het, så ham og snakket til ham.

– Dette er en sår historie, men det er også håp i den. Jeg kan skjønne at noen sier at slike åpne steder kan være livreddende.

LES OGSÅ (november 2019): Kledde Sandefjord i oransje skjerf

Slipper julefeiring i fengsel

Mange har faktisk familie, men den består av ulike grunner av vanskelige relasjoner. Noen har familie de til nød likevel omgås, eller de har familie der kontakten er brutt.

Jula kan bli sår og vond når relasjonene er strevsomme. Enten man ikke blir bedt i juleselskapet der «alle» andre kommer, eller man blir bedt, men gruer seg til å gå, eller takker nei fordi det blir for vanskelig.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

For noen er det vanskelig mellom voksne, for andre er det trøblete mellom foreldre og barn. Hvambsal forteller om de såkalte Myrsnipa-leilighetene Kirkens Bymisjon har rundt omkring i Norge:

– Der kan barn som av ulike grunner ikke lever med sine biologiske foreldre, komme på samvær i trygge omgivelser i stedet for at samværet skjer på et kontor, et besøksrom i fengselet eller liknende.

I ukene før jul gjennomføres det utallige komprimerte julaftener der barn og biologiske foreldre møtes i noen små timer. Det er pyntet til jul, mat er laget og det er kjøpt inn gaver. Alt planlagt av dedikert personell.

– Det å få lage gode minner med biologiske foreldre du ikke kan bo sammen med, er bedre enn mørke tanker og forestillingen om en mann i et fengsel eller en syk dame som bor på andre siden av byen, sier Hvambsal.

Hun husker historien om pappaen som var for syk til å ha omsorg for datteren. Moren var død, så jenta bodde i fosterhjem. I en Myrsnipa-leilighet møttes far og datter, samt fostermor.

– Han sa etterpå at det føltes riktig og godt å se at datteren holdt fostermor i hånden og sa «mamma» til henne. Denne pappaen var raus nok til å se dette, selv om det også var vondt.

Hjelp til selvhjelp

Men hva med dem som ikke fikk, eller ikke kunne/ville ta imot hjelp? Og som nå – underveis i jula – må stå i situasjonen sin, enten det er det tomme kjøleskapet, kun sitt eget uønskede selskap eller de har det vondt fordi relasjonene er så strevsomme?

Hva skal de gjøre for å mestre juledagene når alle andre tilsynelatende har det så fint?

Adelheid Firing Hvambsal lister opp tre råd om hjelp til selvhjelp:

«Sånn er det nå»: Aksepter situasjon, tenk at «sånn er det nå» og gjør det beste ut av det. Nå-situasjonen er ikke nødvendigvis vedvarende! Det ER håp om at det kan bli bedre – det finnes mange eksempler på at det har skjedd.

Si det til noen: Hva har du å tape på å fortelle om din vanskelige situasjon? Skann det nettverket du har, ta mot til deg og fortell. I sårbare situasjoner blir det meste lettere dersom vi våger å snakke om det.

Sjekk ut tilbudene: Gjennom jula er det flere ideelle organisasjoner som har ulike tilbud om alt fra hyggelig fellesskap til mat og julegaver. Finn ut hva som finnes i ditt nærmiljø.

For at vi skal kunne synge «Deilig er jorden» og mene det, er det vårt felles ansvar å gjøre noe med det.

Adelheid Firing Hvambsal, psykolog og generalsekretær

– Og alle som ikke har det strevsomt for tiden, kan skjerpe blikket, ta en ekstra telefon og bry seg, mener Hvambsal.

Selv om hun oppfordrer oss alle til å vise ekstra omtanke for andre, mener hun jula i det mørke nord også skal få være ei god og lys tid for mange.

– Det skal vi feire og glede oss over. Ingen får det verre av at du har det godt.

– Blodig alvor

Hvambsal mener alle ønsker å by på sitt «beste jeg», og frykter å ødelegge andres juleglede hvis de er ærlige om sine problemer. Når man har det vanskelig, er det lettere å bære det dersom andre rommer det.

– Derfor må de som er de andre, la folk få være sånn de har det for tiden. Det blir så mye tyngre for dem dersom vi krever at de må ta seg sammen. Det er uendelig godt å bli tålt også med det som er strevsomt og smertefullt for en, sier hun.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

53-åringen er veldig opptatt av at det hun sier om dette, ikke er synsing og floskler.

– Dette er blodig alvor for hver enkelt det gjelder. Dette er noe vi alle MÅ forholde oss til, for det ER faktisk noen som går sultne til sengs, er ensomme eller har vonde relasjoner.

Hun mener dette er fakta alle bør ta til seg. Og så sier hun, med det største alvor og ettertrykk:

– Når vi synger «Deilig er jorden», den ultimate julesangen, er meningen at vi faktisk skal kjenne at jorden er deilig. Men så vet vi at det ikke er sånn. Det er mye vondt der ute i den store verden, og det kan være mye vondt i ens eget lille liv. For at vi skal kunne synge «Deilig er jorden» og mene det, er det vårt felles ansvar å gjøre noe med det.