63,4 millimeter vann på en time satte spor, og medførte mye skade og kostnader. Selv gikk jeg meg en tur på Ringkollen, ned mot Djupsund et par dager etter regnskyllet.

Der ble jeg møtt av en grusvei i ei helling som var totalrasert. Og langs skråninga ned mot Djupsund var det ikke et løv igjen – alt var rent rett ned i sundet.

Dette kommer til å skje igjen. Og kommer det regnskyllet om ei uke – blir det katastrofalt med den tørka vi har denne våren.

LES OGSÅ:

Vi er sakte i ferd med å venne oss til tanken på å tilpasse oss et villere, våtere, tørrere og varmere klima. Også her i Sandefjord. Men dette tar tid, og ikke minst tar det tid å forstå hvilke grep vi kan ta i planverk og fremtidsperspektiv.

Men, visste du at dersom du var bosatt i Malmø, kunne du fått tilskudd om du fanger regnvann på egen eiendom? I P2`s program, Ekko 10.mai fikk jeg høre om dette. Det er ett av tiltakene Malmø har satt i gang for å redusere konsekvensene fra overvann. Hadde du klart å se dette for deg her i Sandefjord?

Svamp er stikkordet i kampen mot vannet. Å ha tilstrekkelig grønnstruktur og landskap som fanger opp, og fører vannet dit man vil. I kampen mot overvannet er det ett våpen som blir spesielt viktig fremover, nemlig natur i tettbygde strøk. Også kalt bynatur. Natur er svamp.

FN har vedtatt at 2021 – 2031 skal være naturrestaureringens tiår. Det er ikke lenger nok å bevare natur – vi må i tillegg restaurere det som er ødelagt. Å restaurere natur betyr å gjenopprette og forbedre økologisk tilstand og naturverdier i områder som er forringet eller ødelagte. Også avbøtende tiltak som forebygger eller hindrer tap av naturverdier kan inngå i restaurering. Naturrestaurering er helt nødvendig for å bremse, stoppe og aller helst snu den negative trenden med tap av natur. Dette har også Naturpanelet (IPBES) og Klimapanelet (ICCP) slått fast i sine globale kunnskapsrapporter.

Vestfold og Telemark fylkeskommune har vedtatt et mål om full arealnøytralitet innen 2030. I praksis betyr det at om man tar natur, skal man gi tilbake. Verktøyet skal være arealregnskap med god oversikt over alle typer natur i kommunene.

Og med dette bakteppet kan vi se nærmere på alt det gode som kan komme ut av arealforvaltningens egne grønne skifte, og klimatilpasning.

Om vi oppdaterer arealplaner i henhold til nasjonale, regionale og lokale anbefalinger til arealforvaltning - vil vi få en masse positivt tilbake. Vi vil som innbyggere i Sandefjord oppleve å få mer natur og rekreasjonsområder rundt oss, også i tettbygde strøk – og være mye bedre rigget for å møte et endret klima.

LES OGSÅ: Derfor er den rotete skogen best

Vi vil i større grad verne om og øke arealer for grønnstruktur og bynatur. Vi vil ha et regnskap for hvor mye natur vi har tatt, og hvor mye vi må restaurere og gi tilbake. Vi vil oppleve økt tilgjengelighet til sjøfronten, og vi vil få mer levende og hyggelige sentrumsområder, både i Sandefjord, Stokke og Andebu. Om vi i tillegg satser sterkt på å restaurere natur frem mot 2031 vil vi virkelig gå et trivelig bymiljø i møte. For eksempel kan vi åpne Ruklabekken og få på plass vegetasjon midt i byen. Vi kan velge beplantning som stimulerer til økt artsmangfold i bymiljøet. Vi kan lage et flott friareal langs Haslebekken slik Sandefjord forvaltningsråd for anadrom laksefisk (SFFAL) foreslo i Sandefjord Blad i 2020 – en kjempeidè. Vi kan verne om Preståsen, Rødsåsen og Høgenhall. Vi kan lage flere grønne korridorer mellom bydeler og tettsteder, forbeholdt syklende og gående.

Så, hvordan står det til i kommunen vår per i dag?

Sabima (en paraplyorganisasjon over de biologiske foreningene i Norge) lanserte i 2020 «naturkampen». Der har de basert på følgende 13 indikatorer rangert norske kommuner etter hvor godt de ivaretar naturmangfold:

  • Investert i naturkompetanse
  • En fersk arealplan
  • Laget en kommunedelplan for naturmangfold
  • Regulert områder til natur
  • Vedtatt at de skal være arealnøytrale i sin kommuneplan
  • Bygget få hytter
  • Gitt få eller ingen dispensasjoner til bygging i strandsonen
  • Bygget lite på jordbruksareal
  • Gitt få eller ingen dispensasjoner til å nydyrke myr og fastmark
  • Gitt få eller ingen tillatelser til bygging langs ferskvann
  • God økologisk tilstand i elvene, bekkene, ferskvannene og kysten sin
  • Gitt få eller ingen dispensasjoner fra plan generelt
  • Vernet arealer til natur

Og selv om vi har vernet en del skog, er opptatt av hule eiker, stimulerer til restaurering av vassdrag og lagt et lokk over slam i havnebassenget havner vi ifølge indeksen på plass nummer 287 i målingen for 2021. Og surt fjes. Ble du kanskje nysgjerrig på å se nærmere på hvordan det står til? Her kan du sjekke .

Indeksen er ikke noen fasit her, og gjort av en forening – men kan jo være med å få i gang en debatt. Er vi i Sandefjord gode nok på naturforvaltning? Har vi nok å styre etter?

Og selv om det står en del i både retningslinjer og planverk er det veldig mye bør og kan, og sjelden skal. Skulle vi tatt fatt på det arealregnskapet?