Vi ser aldri stor fisk under dykk lengre, kan Gunnar i Sandefjord Dykkerklubb fortelle meg.

Vi sitter sammen på Granholmen og skuer ut over fjorden. Bunnen er dønn død, fortsetter han.

Oppmerksomheten rundt den dårlige økologiske tilstanden i Oslofjorden har heldigvis blitt større, og vi er mange som jobber for å bedre den.

Stortinget har til og med vedtatt en helhetlig tiltaksplan for Oslofjorden.

Den er viktig, for det står skikkelig dårlig til med livet under overflaten. Ofte når man snakker om å ta vare på livet under vann snakker vi om overfiske, ulovlig fiske og ødeleggelse av habitat. Om miljøgifter eller mikroplast. Om klimaendringer og havforsuring.

Alle disse gjelder også for Oslofjorden, men en av de største problemene for fjorden vi er så glade i, er det som kalles eutrofiering. Hva er egentlig det?

Enkelt forklart er eutrofiering økt tilførsel av næringsstoffer til vann, slik som fosfor og nitrogen. Begge disse er nødvendig for plantevekst, og tilføres jorda når vi dyrker mat. Problemet oppstår når overskudd av disse næringsstoffene vaskes ut i vann, vassdrag og fjorden.

Den økte tilførselen av næringsstoffer og partikler i Oslofjorden er mer enn hva fjorden tåler. Resultatet er økt algeoppblomstring, forslamming av bunnen, redusert lys- og siktforhold, mindre oksygen i vannmassene og videre tap av biologisk mangfold.

Det er flere kilder til utslipp av næringsstoffer til fjorden vår. Én av dem er rett og slett for dårlig rensing av avløpsvannet vårt, samt lekkasjer og håndtering av overvann. I dag renses fosfor i renseanleggene våre, mens nitrogen fremdeles følger med renset vann ut.

Lovnader om oppgradering av kloakken er neppe en valgvinner for politikerne våre, men er viktig for å bedre tilstanden i Oslofjorden.

Avrenning fra landbruket er en av de andre store kildene til økt tilførsel av næringsstoffer og partikler i vassdragene og i fjorden. Hva kan bøndene gjøre for å bidra til å bedre den økologiske tilstanden i Oslofjorden? Ett tiltak er å droppe høstpløyingen, og velge å pløye jorda nå på våren i stedet.

Ifølge NIBIO kan det å la åkeren overvintre i stubb, altså uten å pløyes på høsten, redusere erosjon og tap av næringsstoffer. Det høres jo ut som en fin og enkel løsning, men vårpløying kan i mange tilfeller være et tapsprosjekt for bonden. For å bøte på dette har myndighetene opprettet en støtteordning som kalles regionalt miljøprogram (RMP), men selv med støtte dekker ikke dette tapet.

Før fylkessammenslåingen var Vestfold det fylket med størst andel dyrka jord. Vi har gode forhold for dyrking av korn, bær og grønnsaker. Likevel ble potten i RMP for Vestfold og Telemark redusert for 2022.

Den totale potten er rett og slett for liten. Skal vi nå målene i helhetlig tiltaksplan for Oslofjorden om å redusere avrenninga fra jordbruket, må vi styrke potten betydelig og endre fordelingsnøkkelen. Dog- selv med en økning av potten vil det ikke være nok. Potten skal nemlig dekke flere miljøtiltak enn mot avrenning. Vi trenger en egen Oslofjordpakke for jordbruket!

LES OGSÅ: Trekkfugl og søppel. Det er vår!

Den må kompensere tapet for bønder med produksjon langs fjorden og elvesystemer i tilknytning til den. I tillegg kan den legge til rette for møteplasser for deling av beste praksis, og overvåking av vannkvalitet.

Noen vil kanskje hevde at bøndene selv må være med på spleiselaget, og at forurenser betaler-prinsippet også gjelder her. Det er urimelig å forvente at bøndene skal ta den regninga.

LES OGSÅ: Sandefjord trenger flere skogreservat

Med økte priser til gjødsel, strøm og drivstoff ser vi bønder som frykter for levebrødet sitt. Krigen i Ukraina har vist oss hvor sårbar tilgangen på korn er, og Norge må sørge for å opprettholde sin egen selvforsyningsgrad. Miljøtiltak i jordbruket må sikres gjennom jordbruksoppgjøret.