Jeg forakter feige sjåfører som deg

Junior var en kosekatt, som likte å krølle seg sammen nederst i trappa og slappe av. Foto: Privat

Junior var en kosekatt, som likte å krølle seg sammen nederst i trappa og slappe av. Foto: Privat

Artikkelen er over 3 år gammel
DEL

MeningerJeg pleier ikke å skrive mye i Fritt Fram-spalten i Sandefjords Blad, men i dag gjør jeg et unntak.

Jeg er fortsatt forbanna. Jeg skal fortelle en hverdagshistorie om hvordan et katteliv endte. Og om en uansvarlig og feig bilfører.

Onsdag 7. september klokka 22.15 kjørte du bil utenfor Ringveien 122 her i Sandefjord. Det kom en katt ut i veien foran deg. Den kom sikkert plutselig, på katters vis. Du så den neppe før det smalt. Så tok du et valg: Du fortsatte kjøreturen din. Men du ble sett. Du hadde trolig to andre personer med deg i bilen.

Bak deg lå en dødelig skadet katt. Den het Junior - men det bryr du deg nok ikke om. Du brydde deg ikke med å stoppe og se etter dyret du hadde kjørt på. Det har du faktisk plikt til, i følge veitrafikkloven.

Hørte lyden fra påkjørselen

Eierne – dattera mi og forloveden hennes - hørte den vonde lyden av påkjørselen fra stua si. Svigersønnen min så bilen med deg og dine venner kjøre videre. Og han så katten slepe seg i skjul under en hekk. De var veldig glade i Junior. De fikk sjokk da de hørte smellet, og så deg kjøre videre uten tanke for det skadde dyret. Sjokket sitter i ennå.

Svigersønnen løp fortvilet ut og lette etter Junior. Han fant ham, stygt og dødelig skadet. Jeg skal spare deg for detaljene, selv om du egentlig hadde fortjent å få se et bilde av den døde katten. Av Junior.

Jeg forakter personer som deg. Jeg skal ikke opphøye meg til moralens vokter, men var du ikke interessert i å vite hvordan det gikk med det stakkars dyret du kjørte på? Katten ble øyeblikkelig kjørt til dyrlege i Tønsberg, der de har døgnåpent. Da dyrlegen fikk se katten, ristet han bare på hodet.

Like etter var Junior død. Svigersønnen min klarte ikke å svare på telefonen da dattera mi ringte for å høre hvordan det gikk.

Hvorfor sjekket du ikke om katten var skadd?

Hvis du hadde hatt det minste snev av samvittighet, hadde du stoppet bilen. Du må ha hørt smellet, for du bråbremset. Kanskje bilen din ble skadet også - for det var en stor katt du kjørte på. Du burde sjekket om dyret var skadd eller ei, og du burde vært innstilt på å skaffe hjelp.

Som den feigingen du er, stakk du i stedet av fra hele situasjonen.

Det synes jeg vitner om dårlig moral, dårlig etikk, manglende forståelse for et lidende dyr, manglende medmenneskelighet og framfor alt en manglende vilje til å gjøre opp for seg.

De to katteeierne er bitre på deg fordi du stakk av. Hadde du vært voksen og vist ansvar, tror jeg faktisk at fortvilelsen ville vært lettere å bære for dem.

Vanskelig å glemme

Du lurer kanskje på hvordan eierne har hatt det i ettertid? Det tror jeg egentlig du gir blaffen i, fordi du har trolig ikke omtanke eller samvittighet for noen andre enn deg selv. Derfor skal jeg fortelle deg hvordan de har det: Helt forferdelig. De hørte bråbremsen, så bilen din som stakk av og katten som dødelig skadet slepte seg bort fra veien.

Det bildet har limt seg på netthinnen, og vil ikke slippe taket. Selv ikke i dag.

Artikkeltags