Selv er vi begge lærere på 10’ende trinn på ungdomsskolen, som jobber i skrivende stund med innspurten av semesteret med å arbeide med halvårsvurderinger og karakter. Klasserommene våre er halvfulle, og i noen så lite som 5 av 30 elever.

Mantraet fra dere er slik vi forstår det dette; det er viktig for elevene å få være fysisk til stede på skolen, på gult nivå. Smitte er nå mindre viktig, siden barn og unge i liten grad blir syke. Og voksne er fullvaksinert. Allikevel skal vi gjøre vårt beste, teste, og sørge for minst mulig smitte med alle til stede.

Vi fikk derfor et nei fra dere når vi denne uken ba om å få ha hjemmeskole ut uka.

Hadde vi arbeidet med elever på lavere trinn, ville vi ha sagt oss enig i dette, men vi arbeider med elever som skal søke seg inn på videregående til neste år.

For flere av disse ser vi det som et større behov å drive god undervisning og sikre læring, enn at de er fysisk til stede på skolen.

Elever forteller oss at de er redde for å smitte familiemedlemmer, og synes det er ubehagelig å være på skolen. Dette skaper en uro i klassen, som fører til dårlig konsentrasjon som igjen fører til dårlig undervisning.

På vårt trinn har vi akkurat nå 45 registrert smitta, på mandag var det 35. Vi har også et stort antall elever hjemme, enten med symptomer eller i karantene, i tillegg til de som foresatte holder hjemme da foresatte synes det er for mye smitte på skolen.

Vi sitter igjen med klasser hvor 5 av 30 elever er på skolen, mens det tikker inn meldinger fra elever som sitter hjemme, enten i karantene, med milde korona-symptomer, eller som er tatt ut av skolen av foreldrene, og som etterlyser undervisning digitalt.

I går hadde vi digital hjemmeskole, hvor nesten alle elevene deltok, selv om de har korona eller er i karantene. I dag er alle disse elevene hjemme, og må rett og slett klare seg selv. Dette fungerer ikke synes vi, både med tanke på de som sitter hjemme uten god oppfølging og med de som sitter igjen på skolen med mye uro og dårlig fokus på læring.

Det vi er mest skuffet over, er at det ikke tas noe hensyn til hvordan vi som fagpersoner, og som kjenner klassene våre best, ikke har noen påvirkning til hvordan klassene våre skal driftes. Vi blir totalt overkjørt av byråkratiet, hvor det for oss virker som at opplæringsloven blir lagt helt på hylla.

Elevgruppa vår er 15 år og opp, og hvis det er læring som skal være i fokus, så ville de ha fått bedre undervisning hjemmefra i dag.

Vi lærere er på skolen. Vi har også kollegaer som er engstelige for situasjonen, men fremdeles er på jobb. Selv er vi også småbarnsmødre, som har satt familiemiddager og barneaktiviteter på vent for å kunne holde oss på skolen, både før, i og etter jul. Dette er greit synes vi, vi godtar det, for det er jobbstillingen vår.

Det vi vil, det vi ønsker med dette, er å få et større handlingsrom for å drive med digitalundervisning i de klassene som ikke fungerer slik det er nå.

Som lærere sitter vi i et klasserom med 5 elever fysisk til stede, 20 elever som melder at de kunne hatt deltatt digitalt, og 5 elever som er for syke til å bli tatt med i regnestykket. Det vil si at vi kunne drevet undervisning med 25 elever i istedenfor 5.

Er det ikke på tide at vi, som er her og kjenner på situasjonen får være med på å bestemme hva som er hensiktsmessig for våre elever?