Jeg anser meg selv som en relativt sindig mann. En glad type. Ganske ofte lykkelig til og med. Men noen skjær finnes det selvsagt i sjøen. At jeg ikke har vunnet i Lotto enda, må jeg vel bare putte i boksen for ting jeg må leve med, det er sikkert min tur neste gang.

Størrelsen strømregninga har fått er også lettere irriterende. Hvor fort pengene forsvinner fra matkontoen også. Og renta da.

Men lite kan endre humøret mitt så fort som mine medtrafikanter.

Du som tilsynelatende venter med å legge deg ut i en forbikjøring til du timer det helt perfekt så jeg ikke helt må bråbremse, men bare bremse veldig hardt.

Legger du deg ut i forbikjøringer uten å sjekke speilene? Eller ser du kun i speilet og finpusser timingen, én frustrert medtrafikant av gangen?

Frustrasjonen min er i hvert fall umiddelbar. Og det hjelper jo heller ikke at du tydeligvis ikke har forstått konseptet med forbikjøringer.

For hva i all verden tenker du på i det du ligger der i venstrefeltet på E18 med nåla på speedometret på 106 kilometer i timen? Den i høyrefeltet ligger mest sannsynlig i 105. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger vi passerer en rød sirkel der det står svart på hvitt: 110, mens du kryper deg forbi og køen blir stadig lenger bak deg.

Det er vanskelig å tro annet enn at du nyter det.

Det skulle ikke forundre meg om det er nettopp du som skal ta igjen de 5 kilometerne i timen du ligger under på motorveien når du kommer inn til sentrum.

Og så legger du skylda på de myke trafikantene når det oppstår farlige situasjoner.

Altfor ofte lufter du deg i kommentarfeltene.

«Det er skummelt å kjøre i byen, fotgjengere kaster seg ut i gangfeltet som kamikazepiloter.»

I tiden før Volvo toførr ble rånernes fortrukne slede var det en svært vanlig bil for både medelsvensson og Ola nordmann. Både den og bilene fra samme tid var blottet for ledlys, sensorer, kamera og all verdens førerassistanse.

Det er unektelig lett å få inntrykk av at dagens hjelpemidler heller skal hjelpe til med å legge seg fem-seks kilometer over 40 i tettbygde strøk enn at de er et ekstra sikkerhetstiltak i det du sakker av inn mot et gangfelt du ikke har 100 prosent oversikt over.

Jeg blir overrasket om du er i besittelse av lappen og ikke vet at «Ved gangfelt hvor trafikken ikke reguleres av politi eller ved trafikklyssignal, har kjørende vikeplikt for gående som befinner seg i gangfeltet eller er på vei ut i det.».

Allikevel tråkker du litt ekstra på gassen når du ser at det er en fotgjenger på vei. For, så lenge du klemmer inn den pedalen, rekker du det. Å være først over det feltet. Neste bil kan stoppe, fotgjengeren også for den saks skyld. Bare du kommer først.

Har du tatt deg bryet med å lese dette uten å ha havnet illsint i kommentarfeltet, er det kanskje ikke deg jeg sikter til. Da er du kanskje en som deler min frustrasjon.

For det at dette skal synke inn og at trafikken skal bli et frustrasjonsfritt sted … Da satser jeg heller på den lottogevinsten.