Med jevne mellomrom leser vi at det er mange klager etter kjøp av fast eiendom. Det ble foretatt en del endringer i Avhendingsloven som heller ikke ser ut til å hjelpe. Er det noe systematisk feil ved vår måte å omsette eiendommer på? Etter mitt syn er det tilfellet. Hva er feil og hva bør gjøres?

Profesjonsansvar: I Norge legges totalansvaret for mangler hos selger. Selv om feilen ligger hos takstmann eller megler vil selger svare for slike feil. I mange land vi ellers sammenligner oss med ligger ansvaret hos den som begår feilen. Siden selger har et tilnærmet objektivt ansvar mens du må påvise uaktsomhet hos takstmann eller megler, blir det selger som blir saksøkt. Derav boligsalgsforsikring som nærmest er blitt obligatorisk.

En bedre løsning er å legge hovedansvaret hos takstmann. Dersom han har oversett feil han burde ha sett vil dette hefte der og ikke for selger. Takstmannen bør så være utstyrt med god nok forsikring til å dekke slike mangler. Det viktigste vi vil oppnå her er at dette vil virke preventivt. Dersom takstmann begår stadige feil vil han få problemer med sitt forsikringsselskap. Det samme hvis feilen skyldes megler. Slik virker det ikke i dag.

Salgstiden: I selgers marked som vi har hatt i lengre tid blir det svært liten tid for kjøper å gå gjennom boligen. Det blir ofte budrunder hvor avgjørelsen må tas i løpet av kort tid. Har du gitt et bud som er akseptert er i prinsippet handelen gjort. I mange land har man en tilsvarende ordning som Due Diligence, altså at kjøper i et gitt tidsrom etter bud og aksept får tilgang til boligen, gjerne med egen takstmann. Oppdages det feil kan det forhandles om løsning eller kjøper går fri.

Bindinger: Megler bestiller ofte egen takstmann direkte. Det samme gjør forsikringsselskapene når det kommer klager. Aftenposten har hatt en undersøkelse hvor 60 % av alle takstmenn har følt press til å utforme rapporten i tråd med bestillers ønsker. Slike ordninger er ulovlige i Danmark. Man må bestille via et institutt hvor den enkelte takstmann får sin betaling uavhengig av resultat. Liknende bindinger er det mellom megler og forsikringsselskapene. Megler får ofte provisjon av å selge forsikringer. Dette medfører et samarbeid som gjør at bransjene ikke ønsker endringer. Alle tjener på status quo.

Dette er etter mitt syn eksempler på systematiske feil som gjør at antallet klager holder seg på et høyt nivå. Endringer som er gjort i Avhendingsloven er nærmest kosmetiske og endrer ikke de grunnleggende forhold.