Koding skal lære kidsa kreativitet

FÅR PRØVE: Ludvig Sørlie (17) får teste mikrodatamaskinen micro:bit, som er utviklet av den engelske rikskringkasteren BBC. Bak står Roger Riksheim Berg (bakerst) og Terje Rove Pettersen og veileder 17-åringen.

FÅR PRØVE: Ludvig Sørlie (17) får teste mikrodatamaskinen micro:bit, som er utviklet av den engelske rikskringkasteren BBC. Bak står Roger Riksheim Berg (bakerst) og Terje Rove Pettersen og veileder 17-åringen. Foto:

Artikkelen er over 3 år gammel

Over fem mandager får ungdommene på Naper'n leke seg med koding. Men de begynner helt på «scratch».

DEL

– Vi begynner helt fra «scratch», sier Terje Rove Pettersen, fornøyd med ordspillet. For programmeringsspråket ungdommene på Napern leker seg med når Sandefjords Blad er innom heter nettopp det: Scratch.

– Det er et kodespråk hvor kommandoene ligger klare, de må bare settes sammen, forklarer Pettersen.

Ingrediensene ligger altså klare for dem. Gjennom kidsakoder.no, nettsiden til den frivillige bevegelsen «Lær Kidsa Koding», finner de oppskrifter for å lage spill og programmer. Disse «tilberedes», for å fullføre analogien, ved dra-og-slipp-metoden.

LES OGSÅ: Unge bidro med kunst til veldedighet

Flaksefugl

– Her lager de en forenklet variant av mobilspillet Flappy Bird, forklarer Pettersen.

Han har gitt dem oppgaven «Flaksefugl» som en start, men om ungdommene vil gjøre noe annet så får de lov til det. Det skal være litt friere tøyler enn på skolen.

– Det som er viktig er at de lærer å tenke kreativt. Det er ikke noe som er feil, sier Pettersen, som til vanlig jobber som lærer på Ranvik ungdomsskole.

Han er tilknyttet Kodeklubben Sandefjord, som ble startet på Store Bergan for tre år siden.

LITEN: Mikrodatamaskinen micro:bit er utviklet av BBC og skal gi barn og unge et enkelt innpass i mulighetene koding gir.

LITEN: Mikrodatamaskinen micro:bit er utviklet av BBC og skal gi barn og unge et enkelt innpass i mulighetene koding gir. Foto:

Må tenke selv

Med seg denne mandagskvelden har han Roger Riksheim Berg, som er den mest tekniske av de to veilederne. Berg jobber til vanlig med IT i Systempartner i Sandefjord og begynte selv med koding da han var 15 år.

Å oversette kodespråk til noe ungdommene kan forstå er første hinder. I programmeringens verden er det kun én ting som gjelder: Logikk. Brytes den, ryker alt.

– De må vite at datamaskinen gjør akkurat det den får beskjed om, og ikke noe mer, sier Berg.

De to veilederne blir rett som det er tilkalt når noe klusser seg med kodingen. Da gjelder det å hjelpe på riktig måte.

– Vi prøver å ikke gi dem svarene, men heller få dem til å tenke selv.

LES OGSÅ: Frilynt flytter fra Naper'n til Hegnasletta

Første gang

Emil Smith Lillevik (13) er på kodeklubben for første gang, men sier han har vært litt borti programmering tidligere. Foran ham på skjermen flakser fuglen nøyaktig i henhold til oppskriften.

– Treffer fuglen rørene så må du begynne på nytt, også hvis det bare er vingene som treffer, forklarer han og viser fram kodene som får alt til å gå som planlagt.

Men plutselig faller fuglen i «bakken».

– Nå er det noe feil her, sier Lillevik og setter i gang feilsøking. For det hører også med.

UNG KODER: Emil Smith Lillevik (13) viser hvor langt han har kommet i programmeringen av spillet Flaksefugl.

UNG KODER: Emil Smith Lillevik (13) viser hvor langt han har kommet i programmeringen av spillet Flaksefugl. Foto:

Fikk datamaskiner

Datamaskinene han og de andre ungdommene jobber på, kommer fra Jotun. Kodeklubben tok kontakt med dem for å høre om de hadde noe liggende, og det hadde de.

15 bærbare datamaskiner som var igjen etter en oppgradering hos malingsprodusenten, har nå fått fornyet liv under de unge kodernes fingre. Det er veilederne takknemlige for, spesielt fordi det sørger for like forutsetninger for deltakerne på kurset.

– Om ungdommene skulle hatt med egen datamaskin kunne det fort blitt litt ekskluderende, sier Terje Rove Pettersen.

LES OGSÅ: Det søte liv på Napern

Drømmer om Lego

Denne kvelden har han også med seg noen mikrodatamaskiner som ser ut som innmat revet ut av en vanlig datamaskin. Men bak det enkle ytre skjuler det seg en datamaskin som for eksempel kan måle både temperatur og ytre bevegelser.

De koster bare rundt 200 kroner per stykk, men slike utgifter blir fort store for en frivillig drevet kodeklubb. Hadde noen kommet på døra med 15 slike, så hadde ikke kodeklubben gjort seg vanskelig.

De har også mer på ønskelisten.

– Drømmen er å lage ting, bygge ting, for eksempel Lego Mindstorms (programmerbart robotsystem av Lego, journ.anm.). Så hvis noen har for mye av det liggende, så er det bare å komme innom, sier Pettersen og ler.

Artikkeltags