Det var Tsjaikowskij-konsert i Hjertnes fredag 10. mars.

Etter at jeg før konserten hadde konstatert at det manglet toalettpapir i tre av WC-ene fant jeg papirhåndklær ved vaskene.

Da jeg spurte damen som sjekket billettene om der forelå et program, fikk jeg til svar at i dag var det ikke noe skriftlig program. Jeg tenkte at opplysninger sikkert ville bli gitt fra scenen.

Etter at orkesteret hadde satt seg kom dirigent og solist inn, og konserten startet uten noen form for annonsering. Det fremgikk jo av billetten at det var Tsjaikowskij som skulle spilles, og så vidt jeg med mine beskjedne forutsetninger kunne vurdere var prestasjonene utmerket, spesielt fiolinistinnen.

Etter overrekkelse av blomster til henne strøk hun og dirigenten ut sidedøren. Orkestermedlemmene begynte å reise seg, og én av musikerne fra de bakre rekker ropte ut en beskjed. Jeg formoder at det gjaldt pausen, men ettersom høyttaler jo ikke fantes, var det umulig å oppfatte beskjeden- selv om jeg satt i rad 10.

Jeg var etter hvert blitt såpass irritert over den organisatoriske side av forestillingen at jeg forlot lokalet i pausen.