Heldigvis makter folk å ha to tanker i hodet samtidig, og nylig ble det satt ny rekord ved å samle inn 266 millioner kroner til Leger Uten Grenser.

Hva er krise?

Ordet KRISE, gjerne med store bokstaver, lyser stadig mot oss. Krise defineres som: en vanskelig situasjon, et avgjørende vendepunkt eller en plutselig forandring. I høst har vi ikke bare fått én, men en rekke kriser samtidig. Men, kan vi snakke om krise i Norge når vi tross alt, ifølge FN, lever i verdens åttende mest lykkelige land?

Felles for de fleste kriser er at de er vanskelige å varsle på forhånd, og at de gjerne dukker opp etter flere år med økonomisk gode tider. Dette skjer nå. En generasjon som har blitt vant til langvarig oppgang og som har sett lyst på fremtiden, blir nå møtt med en helt ny hverdag.

Dobling i dårlig økonomi

Det blir sagt at man først kan snakke om en økonomisk krise når folk flest selv merker den i hverdagslivet sitt. Dessverre ser det ut til at vi er der nå. Ifølge en fersk rapport fra SIFO sier 5 prosent at deres økonomi har blitt mye dårligere i løpet av året. 5 prosent høres ikke så mye ut, men det utgjør faktisk mer enn 250.000 personer. Dette er en dobling fra året før.

Samtidig har andelen økonomisk trygge hushold falt fra to tredjedeler til i underkant av 50 prosent. Da vi fra før vet at 115.000 barn i 2020 vokste opp i familier med vedvarende lavinntekt i Norge, og antar at tallet er økende, begynner dette å bli alvorlig.

Må velge bort

Fattigdom er ofte arvelig, og vi er i ferd med å skape nye generasjoner som vil slite. Fattigdom dreier seg om mer enn bare å unngå matkøer og prioritere regninger. For mange innebærer det også at man må velge bort sosiale tilbud for egne barn, relasjoner som danner grunnlaget for et godt liv.

I Kirkens Bymisjon erfarer vi daglig at nye grupper ber om hjelp. Mange av dem vi møter våkner ikke opp og leser om at det nå er krise. De lever i en vedvarende krise som det skal sterk rygg til å bære.

Både fare og mulighet

Ordet krise på kinesisk består visstnok av to tegn; fare og mulighet. I Norge har vi tradisjon for å få på plass viktige reformer i krisetider. Årets statsbudsjett varslet ikke om nye reformer som kan møte dagens utfordrende situasjon.

Hva er da løsningen?

Samskaping er bærekraftig

Om ordet reform glimrer med sitt fravær i den politiske debatten, dukker ordet bærekraft desto hyppigere opp. En politisk debatt, en firmapresentasjon eller en plan fra myndighetene uten ordet bærekraft skal du lete lenger etter.

Også vi i Kirkens Bymisjon styrer etter bærekraftsmålene, og særlig de sosiale, som ofte havner litt i skyggen av de økonomiske- og miljømessige målene. I vårt arbeid står målsettingen om å utrydde fattigdom sentralt. Når det også går inflasjon i bruken av et så viktig begrep som bærekraft, forringes dessverre verdien av denne ideen.

Dette må vi ta tak i.

Overtok for ildsjel

Tidligere i høst benyttet vi bærekraftsmålene som et konkret verktøy. I ti år har en privatperson samlet inn og delt ut mat til nærmere 100 hjem i Holmestrand. I høst eskalerte behovet, og vedkommende ba oss om hjelp. Med utgangspunkt i bærekraftsmålet om å utrydde fattigdom, halvere matsvinn og stimulere til partnerskap mellom det offentlige og det private, samlet vi kommunen, NAV og næringsforeningen i Holmestrand.

Målet var å ta over stafettpinnen til denne ildsjelen og benytte hennes kunnskap for å få på plass en effektiv løsning.

Kun syv uker senere er «Matkurven Holmestrand», en lokal matsentral, på plass. I løpet av november kan vi møte behovet til dem som trenger mat, kombinert med at vi reduserer matsvinnet. Dette er samskaping i praksis, når offentlige og private parter inngår i et likeverdig samarbeid, med hensikt å definere problemer og designe og iverksette, nye og bedre løsninger.

Prøve noe nytt

Kanskje er dette reformen vi trenger for å møte utfordringer som kan synes uløselige for den enkelte aktør?

Ved å lytte bedre til dem som kjenner krisen på kroppen, ha viljen og evnen til å innta nye roller og samarbeidsformer.

Kirkens Bymisjon opererer i de mellomrommene der det offentlige ikke alltid får innpass eller kommer til. Men vi er helt avhengig av de gode relasjonene og støtten vi har hos nasjonale og lokale myndigheter, og ikke minst fra det private næringsliv.

Kommune 3.0

Med lanseringen av smartkommunene, også kalt kommune 3.0, der ansatte, politikere, innbyggere og næringsliv sammen skal finne ut hvordan utfordringer skal løses, vil vi kanskje stå bedre rustet neste gang en krise inntreffer – brått og uventet.

Uansett, i disse utfordrende tider kan det være lurt å minne om at ordet krise på kinesisk også består av tegnet for mulighet.

Kombinerer vi dette med å møte våre medmennesker med vårt valgspråk – ingen er bare det du ser – kan vi forhåpentligvis møte 2023 med større håp.