Victor (54) fikk føflekkreft og måtte hurtigskrive testamente. Nå ber han andre sjekke seg.

FØFLEKKREFT: Victor Skimmeland husker han ble solbrent flere ganger i ungdomstida. Men at svimmelheten i 2015 var føflekkreft med spredning, hadde han aldri sett for seg. Nå ber han andre sjekke huden sin og bruke godt solvett.

FØFLEKKREFT: Victor Skimmeland husker han ble solbrent flere ganger i ungdomstida. Men at svimmelheten i 2015 var føflekkreft med spredning, hadde han aldri sett for seg. Nå ber han andre sjekke huden sin og bruke godt solvett. Foto:

Artikkelen er over 2 år gammel

– Jeg skulle vært død, men jeg er unntaket. Heldiggrisen. Alt jeg har vært gjennom, kan andre slippe om de bare sjekker huden sin tidlig nok.

DEL

Victor Skimmeland (54) føler han har et viktig budskap til andre: Sjekk hud og føflekker flere ganger i året – det kan redde livet ditt.

At han selv ikke ligger død og begravet, anser han som et aldri så lite mirakel.

– Jeg er unntaket. Heldiggrisen. Jeg vant livet i Lotto.

Vestfold på topp

Føflekkreft er den kreftformen som øker mest i Norge, rundt 2.000 hvert år.

I 2015 døde over 200 menn og nesten 130 kvinner i Norge av føflekkreft, noe som gjør at Norge ligger på Europa-toppen i dødelighet av denne kreftformen.

LES OGSÅ: Italiensk lege dømt etter at kreftpasient døde – brukte denne sandefjordingens metoder

Solrike Vestfold er det fylket hvor størst andel av befolkningen får føflekkreft. Årlig får nesten 140 menn og kvinner i Vestfold føflekkreft.

Bare fornuftige solvaner, kunnskap om faresignaler og jevnlig hudsjekk kan bremse økningen av føflekkreft i Norge. Derfor er 23. mai 2017 årets hudsjekkdag, noe som markeres i 30 land.

SOLVETT

Over 90 prosent av hudkrefttilfellene har sammenheng med UV-stråler, som hovedsakelig kommer fra sol og solarium.
Får man for mye UV-stråler på huden, påvirkes pigmentcellene. Man tror at energien i strålene skader DNA-molekylene (arvestoffet) i hudcellene.

Nyt sola – men unngå å bli solbrent:
■ Skygge er den beste beskyttelsen – ta noen pauser fra sola mellom kl 12 og 15.
■ Bruk klær, solhatt og solbriller.
■ Bruk solkrem med minst faktor 15.
■ Unngå solarium – det øker risikoen for føflekkreft.

Kilde: Kreftforeningen.no

– Bare å ordne testamente kjapt

Våren og sommeren 2015 føler Victor Skimmeland seg slappere og slappere. Plutselig besvimer han. På sykehuset finner legene en svulst på hjernen. Han er bevisstløs i tre dager før han blir operert.

Det tar noen uker før det blir klart: Starten må ha vært føflekkreft, som nå har spredd seg til hjernen, lungene, skjelettet og lymfene.

– Det kom helt overraskende på meg. Jeg tenkte aldri på kreft. De konkluderte med at det ikke var mer å gjøre. Jeg oppfattet at jeg skulle dø i løpet av noen få uker. De var bare å ordne testamente kjapt.

Jeg klarer ikke full fart lenger, men jeg har et liv.

VICTOR SKIMMELAND (54)

Skimmeland er fra Porsgrunn, og ble kateket i Bugården menighet for 11 år siden. Familien har bodd i Sandefjord i åtte år. Han har hatt mange kull med konfirmanter og var vant til et aktivt liv.

Når «vente-på-døden-budskapet» kommer sensommeren 2015, blir han skikkelig utenfor.

– Men jeg ble aldri redd. Min tro har hjulpet meg. Der og da så jeg imidlertid ikke alvoret i sykdommen, men det gjorde omgivelsene mine. Min kone tok kampen for meg.

LES OGSÅ: Torill (58) fikk pledd fra ukjente: – Jeg ble rørt, helt satt ut!

Lever på lånt tid

Høsten alt svartner, nekter kona Kathrine å gi opp til tross for at legene sier de ikke kan tilby noe mer. Hun skaffer ektemannen en ny nevrokirurg og nye undersøkelser. Det blir flere operasjoner med fjerning av flere svulster.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

BESKYTTELSE: Ut i sola betyr høy solfaktor, alltid hatt på hodet og godt tildekket kropp. Victor Skimmeland tar ingen sjanser.

BESKYTTELSE: Ut i sola betyr høy solfaktor, alltid hatt på hodet og godt tildekket kropp. Victor Skimmeland tar ingen sjanser. Foto:

Som ved et under er Victor også blant dem som kan få immunterapi, og blant de heldige det virker på. Nå går han på sin andre immunterapikur.

– Jeg er helt kreftfri og har ikke hatt kreft i kroppen siden i fjor høst.

Likevel: Selv om døden syntes bare uker unna for drøye halvannet år siden, lever han på lånt tid. Men den tida ble i det minste mye lenger enn han trodde da.

– Jeg har fått beskjed om at jeg kommer til å dø av det. Det er tjue prosent sjanse for å bli langtidsoverlever, hvilket vil si å leve i fem til ti år. Jeg har vel egentlig fått en forsinket dødsdom.

LES OGSÅ: Kreftrammede Kari Anne: – Folk må sjekke føflekkene sine

– Dør av spredning

Nå er han opptatt av to ting: Å advare andre og å leve selv.

– 15-20 prosent dør av sykdommen. De dør ikke av føflekkreft, men av spredning. Derfor er det så viktig å oppdage føflekkreft tidlig. Da kan man bli helt frisk, sier 54-åringen, og tilføyer:

– Alt jeg har vært gjennom kan andre slippe om de bare sjekker huden sin tidlig nok.

Derfor håper han folk bruker hudsjekkdagen til nettopp det – å sjekke hver millimeter av kroppen. Få andre til å se der du selv ikke får sett, som i nakken, hodebunnen, på ryggen. Skimmeland oppfordrer folk til holde seg helt unna solarier, ta pauser fra den naturlige sola, smøre seg ofte og med høy solfaktor.

Han vet ikke hvor på kroppen hans føflekkreft startet. Men han husker han ble solbrent flere ganger som ungdom.

– Det kan ha vært nok. Det kan ta 30 år å utvikle føflekkreft. Derfor er forebygging av solskader og jevnlig hudsjekk så viktig.

– Jeg har et liv

Ifølge Kreftforeningen er dødeligheten av føflekkreft bare litt lavere i Norge enn i Australia, til tross for at forekomsten der er nesten dobbelt så høy. I Australia har de i en årrekke satset mye på kampanjer, som har gjort innbyggerne mer bevisste.

– Vi ønsker ikke å skremme, men dette er jo noe vi kan gjøre noe med. Føflekkreft er en kreftform som kan forebygges, og som er ganske enkel å behandle når den oppdages tidlig, uttaler Anne Lise Ryel i Kreftforeningen i en pressemelding.

Victor Skimmeland ble uføretrygdet som følge av sykdommen og behandlingen. Redusert syn og hørsel, nedsatt førlighet, plager med fatigue og skader etter operasjoner gjør det umulig å jobbe fullt. Han har likevel lyst til å jobbe litt og gjerne blogge også.

– Det er en enorm forskjell fra den duracellkaninen jeg var. Jeg klarer ikke full fart lenger, men jeg har et liv. Selv om jeg vet at jeg kommer til et godt sted når jeg dør, har jeg ingen ønsker om å reise nå. Det er fint å være her litt lenger. Jeg har altfor mye å leve for.

SJEKK FØFLEKKENE!

■ Føflekkreft synes utenpå, og kan behandles hvis den oppdages tidlig. Kreft kan oppstå i en ny føflekk eller en du har fra før.
■ Følg med og oppsøk lege hvis en føflekk vokser eller endrer form, endrer farge (spesielt til svart), klør eller blør eller danner et sår som ikke vil gro.

Bruk ABCDE-regelen:
A: Asymmetri. Er føflekken asymmetrisk og uregelmessig?
B: Begrensning. Har føflekken uregelmessig begrensning mot huden?
C: Kulør/farge. Har føflekken flere fargevariasjoner? Malignt melanom vil ofte være svart eller ha svarte partier.
D: Diameter. Er føflekken over 6 millimeter i diameter?
E: Endring. En ny føflekk, eller en føflekk som forandrer størrelse, tykkelse, form eller farge.

Kilde: Kreftforeningen

Artikkeltags