Krenkelsens pedagogikk

Av

Den brasilianske pedagogen Paulo Friere utfordrer, i hans etterlatte skrifter om krenkelsens pedagogikk (2004), oss alle til å forestille oss en verden som er mer menneskelig enn den vi har i dag. En slik oppgave krever et oppgjør med krefter i samfunnet som skaper og opprettholder diskriminering og andre menneskelige lidelser.

DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger. I en urolig tid, ikke minst med opptøyer som vi ser i USA, er tankene til Friere fortsatt meget aktuelle.

Friere er opptatt av en kamp mot autoriteter. I denne kampen mener han at det er legitimt å bruke sinne på en konstruktiv måte. Når man står overfor mennesker som er blitt krenket, både personlig og i forhold til samfunnsrettigheter, har man lov til å bli sint. Sinne er en naturlig følelse overfor urett. Sinne er et redskap som vil gjøre det mulig for alle som lengter etter sosial rettferdighet til å gjenerobre vår verdighet, til tross for skuffelser og ondskapen som stadig trykker oss ned. Det er ikke bare vi som observerer krenkelsene, som har lov til å bli sinte, men også dem som blir krenket. De krenkede har en rett til å uttrykke sitt sinne, og fremheve sitt sinne som ens motiv for å kjempe. Mens vi alle lever som historiske vesener, lever vi også ut vår historiske tid fremover med muligheter for endringer.

Sinne som brukes i kampen mot krenkelser, må brukes sammen med håp. Sinne er nødvendig, men ikke tilstrekkelig alene. Å endre verden krever en dialektisk dynamikk mellom det å avskaffe en umenneskelig verden full av urettferdighet og våre drømmer. Håp er enhver dialektisk matrise mellom sinne, krenkelse og kjærlighet. Vår kjærlighet til en mer menneskelig verden er en drøm mot krenkelser i samfunnet.

Vold er ikke kun fysisk vold, men også en gjentakende symbolsk vold som viser seg som vold, som sult, vold som økonomiske interesser og makt, vold og religion, vold og politikk, vold og rasisme, vold og sexisme, vold og sosial klasse. Kamp for fred i verden, er en kamp mot vold og erstattet med rettferdighet.

Han er opptatt av at mennesker som stjeler fra et annet menneske, bør straffes. Likeledes mennesker som mishandler eller på annen måte krenker et annet menneske. Dette må også gjelde for kulturer og sivilisasjoner.

Vår utopiske virkelighet bygger på en tro om at makt hviler på etiske forutsetninger. Uten etikk ville verden smuldre bort. I en verden hvor makt bygger på etikk, handler politisk makt om å garantere frihet, rettigheter, plikter og rettferdighet. Å drømme om en slik verden er nødvendig, men ikke tilstrekkelig. Man må kjempe for å realisere denne drømmen hver dag. Det ville vært uutholdelig og grusomt dersom vi var følsomme for smerte, sult, urettferdighet, og trusler, uten å ha mulighet for å forstå årsakene for denne negativiteten. Det ville vært grusomt dersom vi bare kunne oppleve undertrykkelse uten å kunne forestille oss en annen og bedre verden, eller drømme om et prosjekt som handler om en kamp for rettferdighet.

Frihet er ikke en gave som er gitt oss. Det er noe personer og samfunn har gjort seg fortjent til gjennom kamp. Vår frihet trues stadig og vi må derfor hele tiden kjempe for å beholde den. Det handler om å kjempe mot alle former for vold, enten det er vold mot naturen, eller vår kultur. Det er en kamp mot holdninger som oppmuntrer til kriminalitet, mishandling, mangel på respekt for de svake og alt som er levende blant oss. Uten denne kampen ville livet i seg selv ikke lenger hatt noen verdi. Drømmen om en bedre verden krever at alle kjemper sine kamper uten å miste håpet. Uansett hvilket samfunn vi tilhører, er det påtrengende, at vi kjemper med håp og uten frykt.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken