Da Sosialistisk Venstreparti til slutt ble enige om en budsjettavtale med Ap-Sp-regjeringen i november i fjor, sa Arbeiderpartiets Cecilie Myrseth det rett ut: «Heretter skal det bli mye vanskeligere for private leger å etablere seg», sa hun ifølge NTB og Kommunal Rapport 30.11 2022.

Blir vanskeligere

Internavisen til Kommune-Norge var åpenbart overrasket over hensikten med et budsjettvedtak man trodde var utformet for å komme legene i møte på en positiv og nøytral måte. Men i NTB-meldingen gjorde Arbeiderpartiets helsepolitiske talsperson det krystallklart: «Stortinget (dvs. det rødgrønne flertallet, inkludert det kommunistiske Rødt) ber regjeringen utarbeide hjemmel til å regulere etablering av helprivate kommersielle allmennlegekontor».

Og Myrseth bekreftet hensikten etter et oppfølgingsspørsmål: «Absolutt. Det skal bli mye vanskeligere»

Sosialistisk fyord

Legg merke til at Arbeiderpartiets talsperson og forslaget til vedtak forsterker det ideologiske motivet ved å bruke det sosialistiske fyordet «kommersiell». Tenk, noen tjener penger på å gjøre syke folk friske! Det gjør tannleger også. Og private fysioterapeuter, kiropraktorer, audiologer, sykepleiere. Etter fastlegene kommer nok turen til mange andre yrkesgrupper.

I desember i fjor dunket Arbeiderpartiet gjennom vedtaket om å fjerne ordningen med fritt behandlingsvalg. Konsekvensen er at det blir lommeboka som avgjør plassen i køen når mennesker som trenger behandling, ber om helsehjelp.

«Gladmelding»

I forrige uke kom helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) ut med en påstått «gladmelding»: Regjeringen skal øke «grunnlønna» til fastlegene (basistilskuddet). Fattige 0,7 milliarder kroner blir etterbevilget fra 1. mai ut over dette årets budsjettvedtak på 3,3 milliarder. Basistilskuddet skal ikke lenger være basert på hvor mange pasienter legen har på sin liste, men være knyttet til type pasienter. Eldre pasienter og kvinner skal telle mer.

Og så skal man gi mer penger for pasienter i bestemte bydeler eller kommuner med lavere utdanningsnivå enn gjennomsnittet. Som om ikke også disse befolkningsgruppene flytter på seg eller stiger i inntekt gjennom yrkeslivet. Adressen avgjør. Hvor mange byråkrater skal bruke tid på å overvåke flyttinger og utdanningsnivå kommune for kommune?

Kraftige protester

Legeforeningen protesterer kraftig. I dag er det 214.000 mennesker som ikke har tilgang til fastlege. «Nyordninga» vil ikke føre til flere fastleger. Det er manglende rekruttering som er hovedproblemet.

Likevel hevder helseministeren at fastlegene kan glede seg, «for de fleste fastlegene vil få mer i lommeboka». Tja, var det ikke meningen at vilkårene for å etablere helprivate kommersielle allmennlegekontor skulle strammes inn, da? Innstramningen kommer nok.

Både Legeforeningen og Allmennlegeforeningen er skeptiske til endringene. Greit med tilføring av noe mer penger, men regjeringen ser sitt snitt til å fjerne det såkalte «knekkpunktet» – legen får lavere basistilskudd for hver pasient over 1.000 pasienter. Man vil ikke ha for «rike» leger, for de driver jo kommersielt.

Mindre forutsigbart

«Ingen har etterlyst denne endringen», sier lederen i Allmennlegeforeningen. Han mener det nye systemet blir mye mindre forutsigbart. Det blir en svært usikker tilværelse for fastlegen når han eller hun skal forsøke å planlegge sin økonomi. Modellen Ap, Sp og SV baserer seg på nå, vil heller stimulere til lengre pasientlister – stikk motsatt av hensikten, mener Legeforeningen. Da kan flere fastleger gi opp, for det er for lange lister, for lang arbeidstid og for lite fritid som gjør at flere kaster inn håndkleet.

Kjerkhol sier at nyordninga hun lanserer, er første skritt i en større omlegging. Den som skal tette hullet for flere private fastleger.