Vinkelner Lotte Gaarder var vel etablert som hovmester på Dr. Holms Hotel på Geilo og hadde tenkt at slik skal det også forbli – i hvert fall for en god stund.

Men så fikk hun et tips av mor og far i Sandefjord. Et tips som skulle forandre tilværelsen hennes drastisk.

Foreldrene hadde ruslet forbi en gammel bakgård i Sandefjord, der gårdeieren så smått hadde begynt å pusse opp og lage til små forretningslokaler. Der var det også et til de grader koselig lokale med tømmervegger og den rette stilen. Perfekt for en kafé, tenkte mor og far. De tipset datteren.

– Jeg lot meg lokke. Og da jeg så stedet, tenkte jeg: her må jeg bare gjøre noe. Og jeg er ikke den som vanligvis setter i gang et risikoprosjekt på impuls, sier kafégründeren.

I dag er det åtte år siden Lotte først stakk hodet inn i det som tre måneder etter det første møtet, ble til Bakgården Café. Og sakte, men sikkert, har hun utviklet stedet til å bli det det er i dag: en uformell og tilbaketrukket oase i sentrum med hjemmelaget mat og mange stamgjester.

De siste åra har Lotte også utviklet Bakgården til å bli en betydelig kulturarena sommerstid.

– Fram til for noen år siden holdt revyen Hvalsommer til her. Da den forsvant til Badeparken, begynte jeg å leke med tanken på å arrangere noe selv, sier Lotte.

Hun forteller at hun i utgangspunktet er fullkommen amatør på området. Like fullt dro hun til med konsertsommer for tre år siden. Den ble søkkvåt og til dels søvnløs for den ferske kulturarrangøren. Men publikum likte det de fikk.

– Å arrangere konserter er et økonomisk sjansespill. Første året var jeg mer eller mindre en slags sponsor av kultur på byen, sier hun.

Til tross for hardt arbeid, bratt læringskurve og ikke spesielt festlig bunnlinje, gikk Lotte i gang med en konsertsommer nummer to. Godt vær og navn som Ole Paus og Jan Eggum på plakaten gjorde at «nu gikk alt så meget bedre». Og det heter seg at alle gode ting er tre, så i oktober begynte Lotte igjen å booke artister. Jaggu tok det litt av.

– Når jeg ser over artistlista for sommer'n får jeg nesten hjertet i halsen, sier hun.

Kanskje ikke så rart, for teller vi over lista for 2014, kommer vi til 12 konserter. Fasit for sommeren 2015 er 19 konserter. Nøyaktig samme antall arrangementer som Vestfoldfestspillene kan bryske seg med i år.

Amatøren Lotte Gaarder i Bakgården har med andre ord skapt et aldri så lite Sandefjordsfestspill på egen hånd.

De fleste artistene som kommer på besøk til Bakgården i sommer er vel etablerte artister som er vant til å komme med sine (ofte merkelige) krav – såkalte ridere. Hos Lotte blir artistene tatt imot med åpne armer og et smil, men ikke så mye mer. Her er ingen Dom Perignon, boblebad, lilla mango fra Botswana, to dusin Barbie-dukker i sykkepleieruniform anno 1924, fire hundre ovale eplebåter, Havana-sigarer eller damphete hvite håndklær.

– Vi informerer artistene om at dette er en gammel uformell bakgård og at vi som holder til her rigger og ordner som best vi kan. Og det viser seg at artistene liker at vi har lave skuldre, sier Lotte.

 

At nevnte Eggum, Paus, samt Magnus Grønneberg og Lars Martin Myhre kommer tilbake også i år, sier sitt om det.

Når Lotte og hennes seks ansatte ikke rigger til konserter, består dagene av å servere hjemmelaget mat som sandwicher, supper, salater og kaker i kafeen. Fagmennesket Lotte er opptatt av råvarer, og velger dem ut med nennsom hånd.

– 85 prosent av gjestene våre er spisegjester, men etter hvert er det også flere firmaer som har fått Bakgården som møteplass. Gjestemiksen er faktisk blitt ganske variert. Til å begynne med var det en stor overvekt av damer i Bakgården, men nå har også menn begynt å komme. Dessuten finner flere og flere turister og hyttefolk veien på sommer'n, sier «Frøken Bakgården».