Som barn brukte Lillian Hjertås flittig. På vinteren gikk de på ski, og på sommeren var det lek i skogen. De gikk skirenn opp Kleverdalen, og fikk gull, sølv eller bronse da de nådde toppen.
Mye har skjedd siden den tid, og framkommeligheten i Hjertås er nå upåklagelig.
Da Arne og Lillian flyttet til Hjertås var det stort sett bare hun som benyttet seg av de flotte turmulighetene, men i 2008 fikk Arne hjerteinfarkt. Da innså han at det var på tide med en forandring, og slo følge med sin kone inn i Hjertås’ dype skoger. Nå banker hjertet hans friskt, og ifølge Arne er det mye takket være hyppige turer i naboskogen.
– Første turen synes jeg Lillian gikk veldig fort, men nå holder vi følge. Det er bra for helse og for blodpumpa. Vårt hjerte banker for Hjertås, sier Arne og ler.
Går tur uansett vær
Hvor enn man hviler blikket er det grønt og frodig. Veiene er drenerte og grøfter har blitt lagt inn slik at det ikke skal bli gjørmete og glatt. Det er lagt opp parkering ved inngangen til skogen i Drakeåsveien, noe som gjør tilgangen enkel for både de med barnevogn og rullestolbrukere.
– Vi bruker området mye. Når vi skal gå turer og trene litt går vi alltid her. Vi går tur uansett vær, vi kler oss bare opp, forteller Lillian.
Uansett hva slags terreng man er ute etter finnes det i Hjertås. Avhengig av hvilken vei man velger å gå, finnes det både bratte kurver, og helt rette sletter. På 60- og 70-tallet var det en hoppbakke inni skogen, der har Arne hoppet mye på ski. Så langt som 40–50 meter, kan han fortelle.
LES OGSÅ: I pose og sekk på Yxney
LES OGSÅ: På grønne stier i Marum
– De har ryddet opp og gjort veiene mer framkommelige. Nå er det strøkent her, forteller Arne.
– På våren ser man hvitveisen blomstrer og hører fuglekvitter, og på høsten er det et helt annet landskap. Man kan komme hjem og være både trøtt og sliten, men det å gå her gir energi, legger Lillian til.
LES OGSÅ: Preståsen er til for å nytes
– Hjertås er vårt sted
STIF skigruppe er ansvarlige for preparering og vedlikehold av løypene i Hjertås. Turistforeningen har lagt det opp slik at skal være greit å ta seg opp til Hjertåstoppen, som faktisk er Sandefjords høyeste fjelltopp. I Unnebergbekken har de renset opp, og nå kan man til og med få fisk der.
– Hjertås er vårt sted. I helgene er vi veldig flinke til å gå turer, det er godt både for hjertet og for kjærligheten. Vi stresser ikke her, forteller Arne og Lillian og smiler.