Sommeren 2012 ble litt annerledes enn det Ida Charlotte hadde regnet med. Etter at hun meldte seg på realityprogrammet Ingen kjære mor, endte hun opp i jungelen med fem andre norske jenter.



– Da jeg fikk vite at jeg var videre etter casting og intervjurunde, visste jeg ikke hvor vi skulle, sier hun.

– Vi fikk bare beskjed om at vi skulle på en dannelsesreise til et varmt sted.

19-åringen forteller at hun egentlig ikke visste hva en dannelsesreise var, likevel pakket hun kofferten og troppet opp på avreisedatoen. Lite ante de da om at de skulle bo i Malaysias jungel.

Tidlig opp og tidlig i seng

Jentenes dager startet mellom klokken 06 og 07.

– Vi hadde ikke klokke, så vi levde etter sola. Den gikk opp i den tiden, så da sto vi opp, forteller Ida Charlotte.

Vann hentet de fra en elv. Det måtte renses før jentene kunne lage mat. Hver dag fikk de som regel en praktisk oppgave eller en aktivitet.

– Og det tok som regel en hel dag, forklarer Ida Charlotte.

Middag ble laget og servert i 17-tida. Da solen gikk ned i 18-19-tiden, var det natta for jentene også.

Savnet god mat og mobilen

Sandefjords-jentas største savn i jungelen var ordentlig mat.

– Jeg savnet godteri, og noe annet enn vannet vi hadde renset fra elven. Og mat med smak, sier hun og understreker at savnet etter toalett, dusj og mobil også var stort.

– Mobilen savnet jeg noe helt sinnssykt, fastslår hun.

20-åringen fra Sandefjord hadde ikke sett for seg at reisen hun skulle være med på skulle bli så ekstrem. Hun synes det var krevende.

Nå gruer hun seg til å se seg selv på fjernsynsskjermen.

– Jeg tror det blir veldig rart. Jeg gruer meg egentlig veldig mye, innrømmer hun.

Jobber

– Jeg visste det ville bli krevende, men ikke så krevende. Jeg er egentlig ikke sånn veldig friluftsmenneske. Men da har jeg prøvd det, sier hun.

Hun understreker at hun ikke er bortskjemt.

– Jeg jobber, og betaler ting med egne penger, sier hun og understreker at hun ikke syntes de andre jentene i serien var særlig bortskjemte heller.

– Alle som var der, hadde en jobb og var vant til å tjene egne penger, sier hun.