BØTTEVIS MED PENGER: Å betale bingobot til «Wenche Foss», er toppen av lykke i Fon-teltet.
Kurt André HøYessen

Vårt råd til innflyttere i Sandefjord: Det er ikke så nøye hva du har, bare det ser dyrt ut

Til deg som er nyinnflyttet og/eller for første gang har tenkt å få med deg det som skjer i sommerlige Sandefjord: Her er noen tips og råd, slik at du skal klare deg best mulig i møte med lokalbefolkningen når de er ute på livet.
Publisert

Bare for å slå det fast med én gang: Alt du måtte ha hørt om Sandefjord som hvalfangst-, teknologi- og pengebyen, stemmer. De er herfra – Jahre, Trøim, Gleditsch, Bettum, Bach, Spetalen og andre navn som vekselvis bringer tankene til kraftfull skapertrang, kolossale pengeverdier, kreativ bokføring og kverulerende alfahann-markering.

I motsetning til krøsuser i andre byer, har sandefjordinger ingenting imot å vise at de har penger. Det gir seg utslag i alt fra tre-fot-syken (konstante planer om å skaffe seg en båt som er tre fot lenger enn den de har nå) til krangling om hvem som har størst brygge. Generelt er det ikke så nøye for sandefjordingen hva han kjøper, bare det ser dyrt ut.

I flokk og følge

Båtliv på fjorden er det store. Og for å understreke at fjorden er dobbelt så flott som alle andre, er navnet selvsagt Sandefjordsfjorden. Men ikke prøv deg på morsomheter à la «Da heter kanskje den holmen der ute i fjordenfjorden for Holmenholmen?». Skal du bli kjent med sandefjordingen, må du ikke starte med å dra en spøk om byen eller fjorden. Fortell heller en vits der du bytter ut «svensken» med «kodølingen».

Husk også at sandefjordingene er flokkdyr. De finner gjengen sin tidlig, og holder seg til den. Da er det ikke nødvendigvis enkelt å bli kjent med innfødte når man er ny i byen. Sandefjordingene er godt oppdratt, og hilser deg med et smil første gang du møter dem. Men så snur de seg gjerne mot den gode, gamle flokken sin igjen, og fortsetter praten med dem om de gode, gamle tingene de alltid har pratet om.

Da er det greit å vite om lokalpatriotismen deres. Øv inn setninger som «Tønsberg har ingenting som kan måle seg med brygga i Sandefjord», «Bjerggata må da være den fineste gata i Norge» og «Hva skal vi med Italia når vi har Hvidts plass!». Da er du sikret en god start.

Vær så god, og lykke til

Sommeren i Sandefjord er en sammenhengende rekke av solfylte festivaler, konserter og show. Siden folk her liker å gjøre ting på den samme måten som de alltid har gjort dem, utvikler det seg gjerne faste mønstre. Her er noen av arrangementene og stedene sandefjordingene frekventerer om sommeren:

FJORDFESTEN: Foregår som så mye annet i Badeparken (der det for øvrig ikke er mulig å bade). Hvert år opptrer mange landskjente artistnavn, men sandefjordingene går først og fremst dit for å prate og ta selfies. Artistene som opptrer tidligst på dagen, må ofte be pent om i alle fall NOEN publikummere vil komme fram mot scenen. Mange elsker Fjordfesten fordi de får betale rått for en plass på VIP-området, der de kan få servert boblevann i alles påsyn.

SE OG BLI SETT: Fjordfesten i Badeparken er stedet for å møte kjente, ta selfies og høre på musikk. I den rekkefølgen.

SE OG BLI SETT: Fjordfesten i Badeparken er stedet for å møte kjente, ta selfies og høre på musikk. I den rekkefølgen. Foto:

VESTFOLDFESTSPILLENE: Minoritetseierne (kommunene) krangler med majoritetseierne (fylkeskommunen), styrer har trukket seg i protest, daglige ledere kommer og går og svært få (inkludert eierne) vet egentlig hva Vestfoldfestspillene er for noe. Likevel holder den svinedyre festivalen stand, med smått pompøse arrangementer spredd rundt om i fylket.

De siste årene har det ikke kommet så mange vanlige publikummere. Derimot er det god mulighet til å hilse på mange bare sånn passe operainteresserte ordførere og fylkespolitikere med gratisbilletter. Pass på: Blir du observert på mer enn to av arrangementene, risikerer du å havne i styret.

GITARKAMERATENES VISEFESTIVAL: Anders Jahre betalte kanskje ikke så mye skatt som han skulle, men du verden for en villa han bygde! De aldrende herrer i Gitarkameratene inntar huset og hagen en uke om sommeren med visefestivalen sin. Er det noe sandefjordinger har sans for, så er det å høre sanger de har hørt før. Og det får de her.

Dessverre, synes enkelte, har Jan Eggum trumfet gjennom at også noen yngre og mer ukjente artister skal få opptre. Kommer det en artist under 40 år på scenen, så gjør som 90 prosent av publikummerne: benytt muligheten til å gå i baren for å kjøpe mer vin.

NÅ SKAL DU HØRE... ELLER KANSKJE IKKE: Havner du bakerst på Draaben, er du heldig om du ser og hører noe som helst.

NÅ SKAL DU HØRE... ELLER KANSKJE IKKE: Havner du bakerst på Draaben, er du heldig om du ser og hører noe som helst. Foto:

DRAABEN: Kulturbaren har ofte jazzrelaterte konserter – som de færreste frammøtte er kommet for å høre på. Draaben er nemlig pratested nummer 1 i Sandefjord, og stemmevolumet på publikum er vanligvis langt høyere enn musikken. NB: IKKE klapp etter det du tror er første innslag på scenen, siden det vanligvis bare er musikerne som stemmer instrumentene sine.

FJORDBLUES: Tror du dette er en bluesfestival, får du deg en overraskelse. Stort sett spilles det alt annet enn blues på Fjordblues, og folk drar hit like mye for å prate på bryggekanten som for å høre musikk. Det er ikke vits i å prøve seg på smalltalk om spilleteknikken til Stevie Ray Vaughan og Albert King. Dem har de færreste her hørt om, så du kan risikere at de tror du snakker om nye spillere på Sandefjord Fotball.

LETTLIKT MORO: Revygruppene Ivo DaCapo (bildet) og Hvalsommer serverer enkel sommermoro.

LETTLIKT MORO: Revygruppene Ivo DaCapo (bildet) og Hvalsommer serverer enkel sommermoro. Foto:

SOMMERSHOWENE: De lokale revyheltene Ivo DaCapo og Hvalsommer gjør stort sett variasjoner av det samme showet hvert år. Ivo-showet på Park hotell er gjerne hakket mer sofistikert enn Hvalsommer-humoren i Fon-teltet. Begge baserer seg uansett på sketsjpoenger som publikum ikke må være edru for å få med seg.

På Ivo-showet er det dannet hvitvinsdrikking. I Fon-teltet er Hvalsommer-showet strengt tatt bare oppvarming til det folk EGENTLIG er kommet for: Allsangen. Vil du skaffe deg kredibilitet, er det bare å fortelle at du ramlet ned fra benken da du var der.

WENCHES BINGO: Her må du regne med å bli sjikanert av en mann utkledd som dame som krever å få alle pengene dine. Sandefjordingene får ikke nok av Simon Andersens Wenche Foss-parodi. Og enda viktigere: De får ikke nok av å vise hvor mye penger de har, så bingobøtta blir vanligvis stappfull av sedler. Trøsten når du våkner opp med pinlige minner og tom lommebok, er at pengene er gått til et veldedig formål.

THAULOWS & GRAN BAR: Oppkalt etter Heinrich Arnold Thaulow, som grunnla kurbad her for nesten 180 år siden. Det førte til at Sandefjord ble invadert av bedrestilte, forfattere og adelige som promenerte rundt mens de gruet seg til neste brennmanet-behandling.

I Thaulows-baren skal det drikkes Grans-øl. Om du synes det smaker nesten ingenting, må du for all del ikke si det høyt! I det lille lokalet er det enten stapp fullt eller nesten ingen. Er det folk her, så prøv å oppnå kontakt ved å snakke om kunst eller litteratur. Mange av gjestene er nemlig hobbymalere med stor selvtillit, eller de har skrevet en bok som bare de selv har lest.

MØTES PÅ SEILER'N: Båtliv, fest og Postgirobygget får sandefjordingene til å strømme til Seilerholmen hvert år i august.

MØTES PÅ SEILER'N: Båtliv, fest og Postgirobygget får sandefjordingene til å strømme til Seilerholmen hvert år i august. Foto:

SEILERHOLMEN: Her får sandefjordingene oppfylt tre favorittaktiviteter på én gang: båtliv, fest og synging av Postgirobygget-sanger – akkompagnert av Postgirobygget selv! Alle her har peiling på seiling (de synes i alle fall det selv). Så skaff deg en litt basiskunnskap – prøv for eksempel å huske forskjellen på styrbord og babord.

Deretter er det bare å late som du er interessert når sandefjordingen legger ut om den nye båten (som er tre fot lengre enn den han skaffet seg i fjor). Før du vet ordet av det, er du påspandert så mye ankerdram at du blir bedt om å gå til styrbord side når du plutselig må mate krabbene. Bra da at du har lært at styrbord er venstre. Eller var det høyre…?

MURPHY: Irskinspirert skjenkested med lav terskel og høy musikk. Det er ikke så farlig om diksjonen din blir litt utydelig utpå kvelden, så lenge du er blid. Klarer du å si «Schandefjord har schannelig et schikklig bra lag i årh», får du venner for livet.

KUNSTFORENINGEN: Har resten av året utstillinger som ingen forstår noe av. Om sommeren er kjendisfaktoren høy, men det er ikke så mange som forstår hva som foregår da heller. Siden dette er et sted for å se og bli sett, er det bare å nikke ettertenksomt til det som er hengt opp på veggene, si «Hmmm... interessant» med jevne mellomrom og be om påfyll.

GOD SOMMER, OG LYKKE TIL!

Artikkeltags