Nå swinger det skikkelig i Sandefjord. Sørg for at det fortsetter!

MYE SOM SKJER: Kulturlivet i Sandefjord har blomstret enda mer opp i det siste, med både nye utesteder og etablerte steder som øker satsingen. På bildet Hannah Wengård, Linn McDonnell, Sara Elisabeth Sørensen og Joachim Frimpong, som var blant aktørene da den nye onsdagsjamsessionen på Thaulows ble arrangert første gang 16. august.

MYE SOM SKJER: Kulturlivet i Sandefjord har blomstret enda mer opp i det siste, med både nye utesteder og etablerte steder som øker satsingen. På bildet Hannah Wengård, Linn McDonnell, Sara Elisabeth Sørensen og Joachim Frimpong, som var blant aktørene da den nye onsdagsjamsessionen på Thaulows ble arrangert første gang 16. august. Foto:

Artikkelen er over 2 år gammel

Du verden så mye bra som skjer på kulturfronten i Sandefjord nå! Så mye og så bra, faktisk, at vi allerede er på luksusproblem-nivået. Og dét er et litt skummelt sted å befinne seg.

DEL

KommentarSandefjord vil aldri bli kvitt tilnavnet «Sommerfjord». Ikke at dét er det verste navnet å ha - og så er det i tillegg helt rett; Det koker av kultur- og utelivsaktiviteter i sommermånedene, med revyer, konserter og små og store festivaler over alt og hele tiden.

Men som vi vet, vi som bruker bytilbudet også når sandaler- og shortssesongen er over: Sandefjord er «Kulturfjord» også resten av året.

Den er i alle fall blitt det nå. Og det så til de grader!

Det siste året har det skjedd ett eller annet. Jeg er ikke helt sikker på hva det er, men det har i alle fall ført til at det i Sandefjord nå er et mer aktivt musikk- og utelivstilbud enn på lang, lang tid. 

Sommeren har vært en sammenhengende kulturfest, og nye aktører tør å prøve seg. Flere nye konsertsteder og utelivsscener er dukket opp, mens de veletablerte har økt satsingen.

På Framnes har folk strømmet til Knaus pub helg etter helg for å høre Jørn Hoel og andre trubadurer. På Aagaards plass har den nye musikkbaren The Note allerede hatt flere konserter. For et par uker siden åpnet konsertstedet Festauranten på Hystad, og i Kurbadhagen og på Thaulows har nye drivere sørget for at stadig flere ting skjer.

Bakgården Cafe i Kongens gate hadde en av sine beste konsertsommere i år, og gamle travere som Draaben bar i Torggata og James Clark på brygga er populære plasser for prate- og partylystne sandefjordinger.

Det er rett og slett riktig så artig å være musikkglad i Sandefjord. Og det ser ikke ut som det blir mindre artig utover høsten, heller, med konserter i kø.

I helga var det som vanlig flust av flotte arrangementer i byen, med gangavstand mellom de fleste.

Lørdag ettermiddag og kveld var det for eksempel både Operacafé i Hjertnesfoajeen, storbandjazz på «Løktene» på Park hotell, afrikansk kor i Salemkirken og partyrock med Tush på James Clark.

Kommentaren fortsetter under bildet.

Selv trodde jeg at jeg måtte velge mellom ettermiddagsbluesen med Zoot Ramblers på The Note og ettermiddagsjazzen med Håvard Kværne Hansens band på Draaben, siden begge startet klokka 16.00. Men siden det er bare cirka 100 meter mellom plassene, var det mulig å få med seg litt av begge.

Så da fikk jeg hørt to gode band, i tillegg til å få bekreftet at det var da ikke så aller verst med publikum på begge stedene, selv om det ikke var fullt.

På The Note satt bluesfansen med grått i håret og brunt i glasset, konsentrert om Knut Nordhagens gitarspill og med ivrig klapping etter soloene. På Draaben var hvitvin- og pratefrekvensen som vanlig adskillig høyere, men trommeslager Håvard Kværne Hansen og de unge og dyktige medmusikerne klarte å sikre seg både oppmerksomhet og begeistret applaus.

I Sandefjord er vi så heldige at vi har folk som tør å satse på konsert- og utelivsbransjen. Og nå skjer det mer enn på mange år.

Forhåpentligvis er de nye aktørene ikke bare musikkentusiaster, men også i stand til å drive butikk. Enkelte tidligere forsøk på å drive utested i byen, har nemlig vist at det hjelper ikke med bare vilje og lyst for å få det hele til å gå rundt.

For eksempel var Promenaden et sted som «alle» mente det var viktig å ha i byen, men som altfor få besøkte til at det i lengden gikk an å drive det.

Publikum har uansett ikke noen møteplikt, verken på nyetablerte eller gamle utelivsscener. Det er kvaliteten på det som tilbys, som skal avgjøre.

Jeg håper likevel at sandefjordingene også framover - når den første nysgjerrigheten rundt de nye utestedene har roet seg - fortsetter å gå ut for å få kulturelt påfyll.

Jeg håper også at de støtter opp om lokale artister og arrangører. Jeg håper at de er litt spontane også når de ikke har tenkt seg lenge om først. At de kanskje til og med går ut for å høre musikk de ikke har hørt før.

Akkurat nå er det mange utestedsdrivere som er ekstra på tilbudssida i Sandefjord. De nye vil vise at de har noe å fare med, de gamle vil beholde posisjonen sin.

Dermed flommer det nærmest over av arrangementer. Så mange at det enkelte dager har vært både to og tre sjangermessig like konserter samtidig rundt om i byen, og som dermed konkurrerer om publikum.

Slikt kan jo føles som et luksusproblem for oss musikkinteresserte. Vi kan tenke «Skal vi velge den, eller skal vi velge den? Eller kanskje vi bare skal være hjemme i kveld, for det blir helt sikkert nye konserter snart».

Og akkurat dén tanken er en smule skummel, fordi vi da tar det nærmest for gitt at det alltid vil være et arrangement å gå på «i morgen» - helt til det plutselig ikke er arrangement å gå på, fordi konsertstedet ikke fikk det til å gå rundt mer.

Samtidig må uteplassene selv passe på at de i iveren etter å opprettholde egen drift, ikke konkurrerer hverandre ihjel. Som musikksted skal en selvsagt slå på stortromma innimellom, men også spille på lag og planlegge sammen med andre arrangører - til beste for hele kulturmiljøet.

Artikkeltags