Vannvittig om vanvidd

Et av revyens desiderte høydepunkter var innslaget «Eldrebølgen». Et speilbilde av revyens tittel «Det glade vanvidd fortsetter ... inntil videre». Alle foto: Per Langevei

Et av revyens desiderte høydepunkter var innslaget «Eldrebølgen». Et speilbilde av revyens tittel «Det glade vanvidd fortsetter ... inntil videre». Alle foto: Per Langevei

Artikkelen er over 6 år gammel

Psykiatrien i Vestfold (PIV) hadde tirsdag kveld premiere på revyen "Det glade vanvidd fortsetter... inntil videre).

DEL

Lokale nyheter – 5 kr for 5 uker

I følge vår anmelder, Kristin Bjørntvedt, turet helsepersonellet fram som de pleier og leverte en ellevill forestilling. Til hysterisk begeistring fra de frammøtte.

Del på Facebook

LES ANMELDELSEN:

DET ER HYSTERISK festlig å være vitne til å høre en James Bond-pike forklare hvorfor hun ikke klarer å holde fingrene unna agenter og spioner. Hun er avhengig av å ha sex med dem. Pippi Langstrømpe er avhengig av anabole steroider, mens Barbie ikke klarer å unngå å legge seg under kniven. Minnie Mus skylder på Mikke Mus for at hun er blitt avhengig av helium. Og Tarzan’s Jane er i sin tur blitt avhengig av å slå sin kjære. Dette kan kanskje gjenspeile seg i en slags realitet når det gjelder det å jobbe i psykiatrien. Særlig når sketsjen ender med at en sykepleier avbryter pasientens terapitime med kosedyrene sine. Beskjeden er klinkende klar: nå må du ta pillen din.

AT «DET GLADE VANVIDD FORTSETTER... INNTIL VIDERE» spiller på erfaring er det ingen tvil om. Det er jo tross alt de som jobber i psykiatrien som viser seg fram. Den røde tråden gjennom hele forestillingen er fusjonen mellom psykiatrien i Vestfold (PIV) og Sykehuset i Vestfold (SIV), som blir en realitet (ja, i virkeligheten) 1. januar neste år. PIV og SIV tar form som en mann og en dame. Fusjonen blir presentert som et slags påtvunget kjærlighetsforhold. SIV vil ha PIV for alt det er verdt, men klarer verken trollbinde eller overbevise. De to går dermed gjennom et frieri, en krangel, en slags oppvask og ender opp som gift. Kall det hva man kalle vil. Men frivillig, fra PIV sin side, er ekteskapet hvert fall ikke.

MEN VI LEGGER SIV til side og konsentrerer oss fullt og helt om PIV. For det er deres revy. Deres siste revy, faktisk, alene som PIV. De er intense på scenen. Jeg regner med hele showgjengen var på plass da de rocket rundt som eldrebølgen til tonene fra The Who’s «My generation». Jeg får assosiasjoner til en slags aerobictime der herr og fru gråsveis gir alt ikledd «riktig» tilbehør. Og da snakker vi spaserstokk, flosshatter, lange skjørt, håndvesker, perlekjeder og trillebager. Det tok jo helt av der oppe på scenen. Og publikum lo. Det gjorde jeg også. Men likevel ikke så ofte som dem. Det regner jeg med har noe med jobben min å gjøre. For det var en del interne innslag i Verdensteateret. Og det synes jeg er bra. Derfor anbefaler jeg alle i denne byen her (og utenbys, for alle del), som har erfaring fra helsevesenet, om å ta bena fatt for å sikre seg billett til en av forestillingene denne uken.

JEG BLIR IMPONERT av å se så mange dyktige amatører på én scene. Det virket det også som resten av publikum i Verdensteateret ble. Jeg hørte rykter om hvor lenge ensemblet har jobbet for å få til dette. Jeg hørte også rykter om hvor lenge de har «bodd» i Verdensteateret før premieren. De har guts og stå-på-vilje. Og det ser ut som de har det kjempegøy. Det skaper stemning. Også for en som ikke er ansatt i helsevesenet
... eller er pasient.

Artikkeltags