«Kunnskap? Nei, takk! Kulturlivet får klare seg selv»?

Av
DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.I hovedutvalget for kultur, idrett og fritid (KIF) fikk vi 28. april i sak 017/20 som omhandler kartlegging av kulturlokaler, fremlagt en god anledning til å starte arbeidet med gode, tilpassede lokaler for fritidskulturlivet i Sandefjord. Dette ved at vi kunne vedtatt å videreføre den allerede utførte kartleggingen av øvingslokaler for kor og korps, til å ta imot Kulturalliansens bidrag på 30.000,- for å utvide denne kartleggingen til å gjelde all kulturaktivitet. Kulturalliansens kartlegging vil, foruten å finne ut hvilke lokaler som er i bruk, også ta for seg brukernes perspektiv på om disse er egnet for dagens bruk.

Fase 1 er delvis gjennomført. Vi vet nå hvor øvelsene foregår for de fleste kor og korps i byen.
Fase 2 er å innhente kunnskap om lokalene som er i bruk er egnede for formålet, og eventuelt hvilke tilpasninger som må til for å gjøre dem egnede.

Benyttes det i dag lokaler med forhold som kan være direkte helsefarlige? Er for eksempel kommunens gymsaler tilpasset for å kunne bedrive kulturaktivitet, i form av akustiske forhold, lysforhold, luftkvalitet, dansegulv etc? Dette er viktig kunnskap både for at foreningene våre rett og slett skal kunne drive med den aktiviteten de ønsker å drive med, men også for å sikre god rekruttering og for å beholde barn og unge i gode kulturaktiviteter, ved at forholdene rundt aktiviteten er så gode som mulig.

I idretten har de fleste grener de siste 30-40 år fått gode, tilpassede lokaler for sin aktivitet. Her kan nevnes store haller og kunstgressbaner; bare i løpet av de to siste politiske periodene (8 år) har Sandefjord Kommune brukt over 100 millioner kroner KUN på idrettsbygg! Mens fortsatt er det slik at kulturen skal være glade bare de har tak over hodet!? (I disse dager har man jo ikke engang det, da de fleste lokalene som benyttes er altfor små til å kunne møte smittevernkravet om avstand) Er ikke disse aktivitetene like viktige, eller? Det henger jo ikke på greip!

Noe jeg har bitt meg merke i i den tiden jeg har jobbet med denne saken, er frykten for å miste det lille man har. Det virker for meg som det ligger en redsel i det å fortelle om foreningenes skrikende behov, i frykt for å bli slått beina under. Hvorfor er det slik?

Ikke uventet for Rødt teller penger mer enn barn og unges livskvalitet og helse for posisjonen i Sandefjord. Utvalgsmedlemmene fra H, SP og FrP mente at det ikke var nødvendig å søke om en ekstrabevilgning fra formannskapet, for å få utført dette kartleggingsarbeidet som Kulturalliansen nå altså tilbyr kommunen 30.000,- for å gjennomføre. Å avfeie en slik mulighet, blir som å si at vi godt kan ofre gode kulturtilbud og folks helse, hvis vi bare kan spare noen kroner på det. Det holder ikke! Derfor anket Rødt, med støtte fra resten av opposisjonen, saken videre til formannskapet gjennom en mindretallsanke, da saken ble stemt ned av H, SP og FrP i KIF-utvalget.

Jeg håper jeg tar feil, og at det er de varme verdiene som teller mest, også for partiene i posisjon, når saken kommer opp i formannskapet d. 19.mai, og at svaret er:
«Kunnskap? Ja, takk! Sandefjord er en kulturby, og vi står last og brast bak det flotte kulturlivet i byen vår»

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken