Holder stø kurs i galskapen

Gal­ska­pen blomst­rer: Kunst­ner og so­sio­log Mette Lundby inn­røm­mer gjerne at hun be­sit­ter en so­lid dose gal­skap. Men hun me­ner å na­vi­ge­re godt i gal­ska­pens far­vann og har lekt seg fram til en strin­gent or­ga­ni­se­ring ut fra det uor­ga­ni­ser­te. Se fle­re bildeeksempler på sb.no. Foto: Flemming Hofmann Tveitan

Gal­ska­pen blomst­rer: Kunst­ner og so­sio­log Mette Lundby inn­røm­mer gjerne at hun be­sit­ter en so­lid dose gal­skap. Men hun me­ner å na­vi­ge­re godt i gal­ska­pens far­vann og har lekt seg fram til en strin­gent or­ga­ni­se­ring ut fra det uor­ga­ni­ser­te. Se fle­re bildeeksempler på sb.no. Foto: Flemming Hofmann Tveitan

Artikkelen er over 4 år gammel

Har du en lei tendens til å samle på alt mulig bør du besøke Sandefjord kunstforening de neste ukene. Der gir Mette Lundby deg en søt eller syrlig kommentar – alt etter som hvordan du selv tolker den.

DEL

I ut­stil­lin­gen «Alt etter min far og litt til – si det med bloms­ter» blir du over­vel­det og tro­lig over­ras­ket over å se alt én enes­te per­son har tatt vare på gjennom åre­nes løp.

Sam­ti­dig får du opp­le­ve at tin­ge­ne i sum kan være noe langt mere og noe ganske annet enn den en­kel­te gjen­stand i seg selv.

Bloms­ter i alle va­ri­an­ter

Da Lundbys far, som var tøm­rer­mes­ter, døde i 2002, ar­vet hun en ikke ube­ty­de­lig meng­de gjen­stan­der. For som kunst­ne­ren, so­sio­lo­gen og den tid­li­ge­re le­de­ren av Sandefjord kunst­for­en­ing sier:

– Han sam­let på alt. Og han kjøp­te aldri ett eks­em­plar av noe som helst.

Lundby inn­røm­mer at hun har ar­vet minst ett av fa­rens samlergen, og der lig­ger mye av pro­sjek­tets kime.

For kunst­ne­ren had­de pro­ble­mer med å kvit­te seg med de mange gjen­stan­de­ne og hun tok først for seg fa­rens mange slips. De ble til di­ver­se lam­per og etter hvert også til «bloms­ter» i alle va­ri­an­ter.

På ut­stil­lin­gen, som åp­ner lør­dag klok­ka 14.00, kan du sågar be­skue pa­ra­sol­ler i full stør­rel­se la­get av her­rers hals­pryd.

Und­ring og be­geist­ring

I to år har Lundby ar­bei­det med ut­stil­lin­gen, og hun har ikke tall på an­tall gjen­stan­der og ma­te­ria­ler som til sammen ut­gjør bloms­ter eller bloms­ter­lig­nen­de ob­jek­ter i alle slags mu­li­ge og umu­li­ge fa­son­ger.

– Hvorfor bloms­ter Lundby?

– Si det med bloms­ter he­ter det. De sym­bo­li­se­rer, alt etter si­tua­sjo­nen: sorg, gle­de, fest og be­gra­vel­se, sier Lundby.

Hun for­tel­ler at hun møt­te en god por­sjon skep­sis da hun pre­sen­ter­te pro­sjek­tet sitt, men kan lyk­ke­lig kon­sta­te­re at folk sper­rer opp øy­ne­ne og re­age­rer med både und­ring og be­geist­ring når de får se hva hun har la­get. Og sær­lig når gjen­stan­de­ne blir pre­sen­tert sammen.
 

Artikkeltags