Holder stø kurs i galskapen
Galskapen blomstrer: Kunstner og sosiolog Mette Lundby innrømmer gjerne at hun besitter en solid dose galskap. Men hun mener å navigere godt i galskapens farvann og har lekt seg fram til en stringent organisering ut fra det uorganiserte. Se flere bildeeksempler på sb.no. Foto: Flemming Hofmann Tveitan
Har du en lei tendens til å samle på alt mulig bør du besøke Sandefjord kunstforening de neste ukene. Der gir Mette Lundby deg en søt eller syrlig kommentar – alt etter som hvordan du selv tolker den.
I utstillingen «Alt etter min far og litt til – si det med blomster» blir du overveldet og trolig overrasket over å se alt én eneste person har tatt vare på gjennom årenes løp.
Samtidig får du oppleve at tingene i sum kan være noe langt mere og noe ganske annet enn den enkelte gjenstand i seg selv.
- SE FLERE BILDER: Alt etter min far og litt til - si det med blomster
Blomster i alle varianter
Da Lundbys far, som var tømrermester, døde i 2002, arvet hun en ikke ubetydelig mengde gjenstander. For som kunstneren, sosiologen og den tidligere lederen av Sandefjord kunstforening sier:
– Han samlet på alt. Og han kjøpte aldri ett eksemplar av noe som helst.
Lundby innrømmer at hun har arvet minst ett av farens samlergen, og der ligger mye av prosjektets kime.
For kunstneren hadde problemer med å kvitte seg med de mange gjenstandene og hun tok først for seg farens mange slips. De ble til diverse lamper og etter hvert også til «blomster» i alle varianter.
På utstillingen, som åpner lørdag klokka 14.00, kan du sågar beskue parasoller i full størrelse laget av herrers halspryd.
Undring og begeistring
I to år har Lundby arbeidet med utstillingen, og hun har ikke tall på antall gjenstander og materialer som til sammen utgjør blomster eller blomsterlignende objekter i alle slags mulige og umulige fasonger.
– Hvorfor blomster Lundby?
– Si det med blomster heter det. De symboliserer, alt etter situasjonen: sorg, glede, fest og begravelse, sier Lundby.
Hun forteller at hun møtte en god porsjon skepsis da hun presenterte prosjektet sitt, men kan lykkelig konstatere at folk sperrer opp øynene og reagerer med både undring og begeistring når de får se hva hun har laget. Og særlig når gjenstandene blir presentert sammen.