Gå til sidens hovedinnhold

La Høgenhall leve!

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Når planarbeidet vedr. Høgenhall nå gjenopptas, ser det ut til å være med utgangspunkt i to gamle dokumenter, planprogrammet fra 2014 og mulighetsstudien fra 2015.

De betydelige protestene i forrige runde kom blant annet til syne i en underskriftskampanje med nærmere 900 underskrifter. Det høye antallet boliger, dårlige trafikkløsninger og tap av friluftsområder var hovedargumentene mot utbygging den gang, i tillegg til nedbygging av dyrka mark og en uavklart skolesituasjon. Ingenting av dette er blitt mindre aktuelt, tvert imot, og det samme gjelder det lokale engasjementet. Nye planer bør ta lærdom av dette.

Høgenhall er et friluftsområde av stor verdi, med klassifisering A i kommunens temakart – altså blant de aller mest verdifulle i hele kommunen. Det er flittig brukt både som turterreng, som treningsområde for GØIF og som kilde til naturopplevelser, utforskning og lek for barnehagebarn.

Området har et rikt fugle- og dyreliv, blant annet med rådyr og rev, som vil bli hardt rammet dersom området stykkes opp av boligklynger og veier, med alt som følger av støy og trafikk.

I mulighetsstudien heter det at man skal bygge i «randsonen» av området, angivelig for å skåne naturen. Det som da ikke tas med i betraktningen, er at store deler av området i nordvest – nettopp der hvor man ønsker å bygge tettest – grenser til åpne jorder, hvor man i dag har høy himmel og blikkontakt med andre skog-kruller og friområder, bl.a. Gjekstadåsen. Dette gjør at friområdet i dag oppleves som større enn det faktisk er. Ved en utbygging vil disse frie siktlinjene bli blokkert av husvegger. Det lille som blir stående igjen av skogen vil være fullstendig innebygget, og de som ferdes der vil oppleve den som enda mindre enn den faktiske desimeringen skulle tilsi. Knapt noe sted vil husveggene være ute av syne.

Mulighetsstudien har for øvrig tegnet inn både blokker og andre hus på toppen av åsen ytterst mot Lahellefjorden, noe som vil bety en drastisk endring av åsenes kontur sett fra sjøen, og som vil oppleves som skjemmende av svært mange.

Planene om utbygging av Høgenhall har sin opprinnelse på 1970-tallet, om ikke enda tidligere, en tid da man tenkte helt annerledes omkring verdien av natur generelt, og for nærmiljøet spesielt. På den tiden var også antallet boliger og beboere i området mye mindre. De siste femti årene det blitt bygget en mengde boliger på Gjekstad, Kastetskogen, Busk osv. Avstanden til andre naturområder på Østerøya er dermed blitt større, i tillegg til at befolkningen i området har økt. I de senere årene har det også skjedd en betydelig fortetting på Lahelle og Sjuvenga.

Sommerstid ser vi at den smale Lahelleveien stadig korker seg av parkerte biler og trafikk ned til stranda og båthavna. Lahelleveien er også en yndet turvei i seg selv, for fastboende så vel som for tilreisende fra andre steder i byen. Selv om man ser for seg hovedatkomst til et nytt boligområde fra Gjekstad, er det ingen tvil om at et større antall boliger i Høgenhall vil medføre en betydelig trafikkøkning også på Lahelle-siden. At dette vil forringe livskvaliteten for de mange som sogner til denne veien, sier seg selv.

Den gamle mulighetsstudien bør med andre ord skrinlegges for godt. En ny planleggingsrunde bør starte med blanke ark, bygge på dagens reelle situasjon og ta opp i seg de erfaringer og nye forutsetninger som er framkommet i årenes løp. Det må da finnes andre tomter i storkommunen, hvor man kan bygge boliger uten at det så til de grader går på bekostning av fellesskapets verdier.

Det beste ville være om hele friområdet på Høgenhall omreguleres til LNF-område, slik at også fremtidige generasjoner er sikret enkel tilgang til et lite stykke natur innerst på Østerøya. Det vil bli stadig viktigere i årene som kommer.

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 07:00.