Både politikere og mange andre toer sine hender – etter at man ser resultatet av beslutninger som er tatt i flere byggesaker. Etterpåklokskap er ofte en gjenganger i byggesaker – i særdeleshet i sentrum av byen. Der er hver kvadratmeter spesielt sårbar for feil eller dårlige beslutninger, i slike saker.

Kan gi råd og veiledning

Byggesaksavdelingen i kommunen gjør en kjempejobb – for å få unna byggesaker, som ustanselig dukker opp på deres skrivebord. Men i Sandefjord kommune finnes det i dag ingen som har det helhetlige ansvaret for en god utvikling av byen. På rådhuset er det ansatt en arkitekt, men som etter hva jeg forstår ikke har ansvar for det å være en helhetsplanlegger. Vi trenger en som har et slikt ansvar. En helhetsplanlegger. En byarkitekt! En som kan vie seg til oppgaver knyttet til en god og helhetlig utvikling av byen for fremtiden. En byarkitekt vil kunne gi saksbehandlere, politikere og utbyggere gode råd og veiledning, i forbindelse med vanskelige byggesaker. Spesielt i sentrum av byen. Men også i kontroversielle byggesaker for øvrig. Vi lider i dag av at ingen ser helheten.

Flere har gjort det

Flere kommuner får etter hvert på plass byarkitekter. Senest i Trondheim som får sin byarkitekt på plass fra årsskiftet. Her er målsettinga med stillingen formulert slik: «Sikre at estetiske hensyn og arkitektoniske kvaliteter blir godt ivaretatt for bygninger, byrom og bymiljø. God arkitektur skal være et verktøy for å skape det samfunnet vi ønsker, forankret i kommunens overordnede mål. Byarkitekten skal bidra til god dialog rundt byutvikling, og ta utgangspunkt i en bred forståelse av arkitektur, med vekt på byliv, byrom, bygninger, livskvalitet, bærekraft og gode romlige sammenhenger. Byarkitekten skal bidra til å skape en større forståelse og debatt om betydningen av arkitekturkvalitet ved utvikling av Trondheim. Med sin frie stemme skal Byarkitekten gi råd i saker av stor betydning, eller av prinsipiell karakter.»

Arkitektoniske utfordringer

Våre politikere i Sandefjord tar sine beslutninger i byggesaker for sentrum – ut fra en arkitektrapport som ble laget for mange år siden. Denne rapporten tar for seg byggehøyder og volum, men gir ingen svar på arkitektoniske utfordringer – som for eksempel material- og fargevalg, bygde omgivelser etc.

Det planlagte høyhuset – i 11 etasjer – omtrent som Park Hotell i høyde – øverst i Dronningensgate har sin forankring i denne rapporten. Nye Sandefjord har blitt en stor kommune i norsk sammenheng. Det er derfor både nødvendig og naturlig å se byutviklinga i en større sammenheng.

Ser helheten

En dyktig byplanlegger vil se byen som en helhet. At hver enkelt ny bygning er tilpasset sine omgivelser. At arkitektur harmonerer med omgivelsene. At det er nok lys og luft mellom husene. At byrommet består av uteområder, som er nøye tilpasset husene som bygges. Ja, at uterommet er like viktig som bygningene. Utilsiktede og uønskede bivirkninger av «tilfeldig byggesaksbehandling» vil unngås.

Byarkitektstillingen bør prioriteres allerede i førstkommende budsjett. Vi kan ikke lenger overlate så mye av byutviklinga til tilfeldige utbyggere. Det bærer galt av sted!

Til gagn for alle

Kjære politikere, let med «lys og lykte» etter økonomiske midler for å få finansiert en byarkitekt. Denne stillingen vil bli til gagn for alle som bor i og besøker byen og kommunen vår. Byen fortjener å videreutvikles som et vakkert sted, hvor det skal være godt å bo – for alle aldersgrupper.

Nb! Ett forslag for å finansiere en slik stilling kan være å bake stillingen inn i grunnlaget for beregning av byggesaksgebyrer! Der hører finansieringen naturlig hjemme!