Gå til sidens hovedinnhold

Mangfold og muligheter?

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Jeg deler sjeldent noe på sosiale medier, mine tanker holder jeg som regel for meg selv. Men akkurat i dette tilfellet ønsker jeg å lufte noe som jeg håper flere deler samme syn på:

NEI til kutt av estetiske fag i skolen.

Når jeg skriver dette lurer jeg på hvorfor jeg skulle trenge å spre dette budskapet offentlig. Hvorfor er det nødvendig at jeg skal rope ut, at vi sårt trenger de få estetiske fagene som allerede eksisterer i skolen? Hvorfor tar dere ikke utdanningen til folk som meg på alvor, på lik linje med ikke-estetiske utdanninger. Hvorfor synes dere det er greit å ta fra elever muligheter, læreglede, selvtillit og utvikling? Hvorfor er det nødvendig at jeg skal komme med motsigelser til reduserte skoleplasser ved Musikk, Dans og Drama? Hvorfor er det akseptabelt at jeg skal måtte protestere mot nedleggelse av Kunst, Design og Arkitektur ved Sandefjord Videregående Skole? Hvorfor nedprioriteres kreative fag igjen og igjen?

I 2019 gikk jeg ut av Sandefjord Videregående Skole ved linjen Kunst, Design og Arkitektur. Som en person som ikke finner det å skulle sitte ved skolepulten hele dagen lettvint, ga linjen meg muligheten til å ha en variert skolehverdag. Ved å gå KDA var dagene lengre enn de fleste andre linjene ved skolen, allikevel fungerte de kunstrelaterte fagene som avbrekk og motivasjon. I tillegg gir linjefag som KDA og MDD elever muligheten til å gå en praktisk utdanning med studiekompetanse i bunnen.

De ulike fagområdene de tilbyr på KDA ga meg overskudd til å jobbe like iherdig med de teoretiske fagene. I matematikk ble jeg mer motivert til å lære, jeg plukket opp ting med en bevissthet om at jeg visste jeg ville få bruk for det i fag som arkitektur. Det å klare og hente ting fra verktøykassen fra en mattetime og bruke det praktisk gjorde at min lyst til å lære økte.

I løpet av de tre årene på Kunst, Design og Arkitektur har jeg vært innom en enorm rekke områder og teknikker. Erfaringene jeg har fått har jeg tatt med meg videre og det er ting jeg anvender regelmessig i hverdagen.

Jeg hadde som elev en lang reisevei. I vintermørke og høstregn sto jeg langs den hvite stripen ved veien hjemme og ventet på bussen som jeg skulle ta i 60 minutter fram til skolen og hjem igjen på slutten av dagen. Jeg tok den med glede. Fordi jeg for første gang på omtrent 13 år gledet meg til å gå på skolen.

Det går en faen i meg. Jeg blir illsint.

Gjennom oppvekst og utdanning har kreative og utøvende fag blitt nedprioritert og dyttet til side. Er jeg en vits? Er min læreglede, mine verdier, min motivasjon og mitt yrke en vits for dere? På linjer som KDA lærer man seg å jobbe sammen på tross av ulikheter, man oppdager og utvikler nye sider ved seg selv og man har muligheten til å uttrykke seg. En gang må vi innse at alle fungerer og lærer på ulike måter. For det er da enda godt vi er forskjellige, er det ikke?

Sandefjord Videregående Skole sin visjon er «Mangfold og Muligheter – Hvor kunnskap og trivsel former din framtid». Om kutt av linjer som KDA og MDD faktisk blir en realitet, kan jeg med hånden på hjertet si at det ikke blir mye mangfold og muligheter igjen. Det er på tide at dere åpner øynene og ser at det dere mener er en utgiftspost, faktisk er en utrolig investering. For enkeltindivider, for det norske skolesystem og for framtidens samfunn.

Det er vår tur til å bli prioritert.

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 09:00.