Da de lyseblå steinene som markerer Kyststien ble kritisert av hytteeier Kari Hirth reagerte stokkesokning Erlend Larsen.

Larsen kommer fra Stokke og er stortingsrepresentant for Høyre. I tillegg til politikken er han en aktiv turgåer i Sandefjord og Vestfold, forfatter av flere turbøker og mannen bak Facebook-siden «På tur i Vestfold».

– Nødvendig

I 2011 skrev Erlend Larsen en bok om turmuligheter i Vestfold. Prosjektet tok han ut på nettopp den Kyststien som går over svaberget på Flautangen på Østerøya.

Det er denne stien Kari Hirth tok for seg da hun uttrykte sin misnøye med de lyseblå steinene som markerte stien.

– Jeg reagerte da jeg leste artikkelen om Kari fordi da jeg for første gang skrev turbok om Vestfold var jeg ute på Flautangen. Det var i 2011 og da skrev jeg i boken at jeg synes stien var dårlig markert, sier Larsen.

Videre forteller han at da han reviderte boka i 2018 noterte han seg at stien ikke var noe bedre merket da.

– Derfor synes jeg at det var litt fint å lese om at stien ved Flautangen hadde blitt skikkelig merket, sier Larsen.

– Markeringen av turstier er nødvendig for dem som ikke er kjent i området. Det er ikke bare for å markere hvor stien strekker seg, men det er også for å vise hvor det er trygt å ferdes og hvor du kan gå uten å ta deg inn på andre sin eiendom, fortsetter han.

Larsen sier også at han oppfatter kritikken av markeringen som urettferdig ovenfor alle dem som arbeider frivillig med tur- og kyststier.

Ubehagelig opplevelse

Larsen forteller til Sandefjords Blad at da han jobbet med sin første utgave av boken «På tur i Vestfold» fikk han en noe mindre behagelig opplevelse nettopp ved Flautangen.

– I 2011 da jeg jobbet med turboken, hvor kyststien på Flautangen er omtalt, fikk jeg en streng korreks av en av hytteeierne i området fordi jeg gikk for nær hyttene. Den gangen var stien dårlig merket og jeg var i tvil på hvor jeg skulle gå. Da jeg spurte en hytteeier om veien videre, fikk jeg altså et nebbete svar, forteller Larsen.

Derfor mener han at merkingen av Kyststien og andre stier er et viktig tiltak for å hindre konflikt mellom hytteeiere og turfolk.

– Markeringen er til fordel for deg som hytteeiere og for meg som turgåer, poengterer Larsen.

– Da jeg var ordfører i Stokke var jeg involvert i det samme. En hytteeier hadde hele skogen for seg selv inntil han plutselig fikk kyststien i sjøkanten av eiendommen sin. Han var motstander av merking, mens mitt råd var god merking. Han fikk problemer med at folk gikk tett på hytta, og fulgte nokså snart mitt råd. Ikke lenge etter var det omtrent en lyseblå linje tvers over eiendommen hans, og jeg hørte ikke noe mer fra han, forteller Larsen og ler.

Ikke bare for hytter

Da avisa var i kontakt med Erlend Larsen påpeker han at markeringen ikke bare er for å sørge for at turgående ikke tråkker inn på hytteeiendommen, men også landbruk og beitemark.

– Disse merkene er ikke bare for hytteeiere, men de er også til for å sørge for at folk ikke tar seg inn på andre sine landbruk og lignende, sier Larsen.

– Noen kan gå inn på et beitejorde eller dyrket mark uten å vite det, og derfor er slike merker til for å veilede turgående til områder hvor de har lov til å gå, fortsetter han.

De lyseblå merkene og skiltene som viser Kyststien er farget etter mal på lik linje som de «røde T-ene» man finner i fjellet.

Oslofjorden Friluftsråd skriver følgende på sine nettsider: «OF har mange roller og avtaler hva vi skal utføre gjennom en dialog med den enkelte kommune. En overordnet oppgave er å ivareta merkevaren «kyststi». OF har utarbeidet en mal til skilting og merking av kyststien. Malen er tilgjengelig på «Turskiltportalen» og bygger på «Merkehåndboka». Bl.a. er logo og fargekode angitt her.»

God merking handler også om å redusere konfliktnivået mellom turfolk og hytteeiere. Folk har hytter på fine steder, og det er jo fint for dem. Det sikrer også at turfolk ikke tråkker inn på terrassene deres. Det burde hytteeiere være glad for. Og så er vi som går tur glade for at vi trygt kan gå en sti hvor vi ikke jages vekk, sier Larsen avsluttende.

Kyststien

OF (Oslofjorden Friluftsråd) har hatt mange ulike roller i kystarbeidet, fra å ha ansvaret for grunneieravtaler, merking og drift til et mer koordinerende og overordnet systemansvar. Hvilken kapasitet og kompetanse den enkelte kommune har, gir føringer for hvilken rolle OF har i de enkelte kommunene.

Populære turmål. Kyststiene er blant de mest populære turstiene som finnes. Langs Oslofjorden finnes det over 600 km kyststi, noen av partiene går helt inn i byer og tettsteder som strandpromenader, andre partier er enkle stier i uberørt kystnatur.

OFS roller. OF har mange roller og avtaler hva vi skal utføre gjennom en dialog med den enkelte kommune. En overordnet oppgave er å ivareta merkevaren «kyststi». OF har utarbeidet en mal til skilting og merking av kyststien. Malen er tilgjengelig på «Turskiltportalen» og bygger på «Merkehåndboka». Bl.a. er logo og fargekode angitt her.

Grunneieravtaler. Den mest arbeidskrevende oppgaven er å få etablert avtaler med grunneiere. Kysten av Oslofjorden har lite ubebygd utmark, men desto flere hus og hytter, dyrket mark eller næringseiendommer. Å finne traseer som er aksepteres av grunneierne kan ta mange år. Flere rettsavgjørelser gir en pekepinn for partene ved anleggelse av nye strekninger. OF bruker en standard turstiavtale som er anbefalt av landbrukets og friluftslivets organisasjoner.

Tilpasninger. Variasjon i terreng og landskap, tilknytning til sjøen, forekomsten av avstikkere og rundløyper øker turopplevelsen og gjør turene mer attraktive for publikum. Turmål, rasteplasser, utsiktspunkter og severdigheter må identifisere og gjøres tilgjengelig langs stien. Her står de offentlig sikrede friområdene i en særstilling. Ofte finnes det parkeringsplasser ved disse. Et mål er også å la kyststien tangere kollektivtrafikkens knutepunkter. Noen strekninger bør være tilpasset personer med nedsatt funksjonsevne.

Tilsyn og vedlikehold. Et sentralt punkt er på etablere et stabilt tilsyn og vedlikehold etter at stien er anlagt. OF anbefaler kommunene å gjøre avtaler med frivillige, lokale foreninger og gi disse en påskjønnelse for arbeidet gjennom flerårige avtaler. Med jevne mellomrom bør hele stisystemet gjennomgås med tenke på reparasjoner og oppgraderinger. Strekninger som er utsatt for flom, ras og erosjon må etterses oftere.

Utbedringer og oppgraderinger.

Kilde: oslofjorden.org