En reddende engel hjalp meg – hva har det med #metoo å gjøre?!

Av
Artikkelen er over 2 år gammel

Like ved oppgangen til min bopel gled jeg på en isklump og falt utstrakt på fortauet. Da Weng under Tour de Ski falt nær mål, sa hun at det var flaut, og der jeg nå lå på fortauet, fikk jeg litt av den samme følelsen som Weng. Flaut. Et vondt kne, mange år på baken og et isete underlag gjorde at jeg ikke kom meg opp på bena.

DEL

MeningerSå hørte jeg en lys stemme over meg: Slo du deg? Skal jeg hjelpe deg? Før jeg fikk frem mitt svar, kjente jeg en fast hånd ta tak i armen min, og med felles anstrengelse kom jeg meg på bena.

Jeg snudde meg mot min reddende engel, og så at hun også så ut som en engel. I takknemlighet og en smule beundring ga jeg også uttrykk for det. Sanset jeg en svak rødme idet hun snudde seg og hastet videre nedover gaten?

Vel inne, og mens jeg vasket og plastret mitt vonde kne, tenkte jeg gjennom episoden utenfor og fornemmet et tankegufs. Hadde jeg med mine rosende ord i min takknemlighet vist krenkende atferd? Hun rødmet jo!

Så har det jo alltid vært slik at en mann (en hann) – alt fra tidenes morgen – har gitt uttrykk for sin beundring og naturlige interesse for kvinnen (hunnen) ved bruk av viser, musikk, blomster eller rosende komplimenter. Fra naturens side har nok også dette hatt en liten snev av seksualitet i seg.

Vi er enige om at menn som ut fra sine maktposisjoner, aggressivt (ifølge media) forsøker å oppnå sex, må vingeklippes, om de så enn måtte befinne seg i Hollywood eller på vårt hjemlige, politiske berg.

Men er #metoo-bevegelsen i ferd med å gå av hengslene?

Og er så kvinnene bare hvite engler?

Kan det ikke også være noe i det som trettiårenes «blå engel», Marlene Dietrich, som ikke bare assurerte sine ben, men også hevdet: «Hvis man vil bevare vakre ben, må man la dem masseres av mennenes blikk».

Og kanskje det også var en bitte liten snev av sannhet i den gamle slageren med ordene: «Hennes munn svarte nei, nei, men hennes øyne svarte ja!»?

Men vi ender vel bare til slutt opp som Sigmund Freud, psykoanalysens far, som etter 30 års forskning i den kvinnelige psyke, hevdet at han ikke fant svar på følgende: «Hva er – når alt kommer til alt – kvinnenes ønsker og behov?»

Er situasjonen i vår tid nå blitt slik at vi som menn må se oss godt om, slik at vi ikke kommer i skade for å dulte bort i en «#metooer»!? (Leser «min engel» dette, gjentar jeg her min hjerteligste takk!).

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags