Husker du somrene ved Mefjorden?

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

Vi har vel alle minner om vår barndoms somre, og mine var helst ved Mefjorden, og da hos mormor Sara og morfar Arnt på «Fjeldly», mimrer Svein Olav Løberg - leder av Sandefjord lokalhistoriske senter.

DEL

Vi bodde ikke langt fra sjøen, cirka tre–fire minutter, fort unnagjort på lette barneføtter. Vi lærte tidlig å ferdes ved sjøen, og lærte å svømme forholdsvis tidlig, ved seks-syv års alder.

Før vi fikk helt taket på å svømme med hodet over vann, så hoppet vi fra brygga der det var dypt, og svømte under vann til vi var på grunna og fast grunn under beina. Mormor var hjemmeværende husmor og hadde ni barn og 27 barnebarn, var tidvis diskrè i bakgrunnen; hun satt gjerne med føttene i vannet og passet på de viltre barnebarna.

Det var alltid båter hos morfar, som var fisker; skøyta med trålerutstyr, vabåten, den store va-prammen, seilsjekte, flatbånning som far laget, en flatbunning som vi gutta lagde (som alltid lakk og som vi øste stadig). I tillegg var det et par kanoer, og nabogutta hadde også båter som vi brukte å ro med om de var ledige.

Favorittplassen å bade var på Maris Odde. Her var det fint å bade, hvor det var dypt og fint å stupe og hoppe. Senere, i ungdomstida, var det fint å møtes her. Om sommeren var det jo mange gutter og jenter på hyttene rundt omkring ,og her gikk flørtingen for seg på de varme svaberg. Gode og hyggelige minner!

I yngre barneår, før vi ble store nok til å ro og utforske holmer og skjær på egen hånd, tok morfar store deler av familien med seg på søndagsturer til holmer og fine bukter. Spesielt husker jeg turene til Lyngholmane, ytterst i Mefjorden. Her var det mange spennende steder for små barneføtter. Og her fant vi kjempestore jettegryter! Senere synes vi ikke at de var så store, men det var artig med disse grytene som istiden hadde laget gjennom millioner av år.

Interessert i lokalhistorie? Les også disse sakene:

Artikkeltags