Dagaktivitetstilbud til mennesker med nedsatt funksjonsevne

Av

Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne og hovedutvalget for helse, sosial og omsorg har allerede behandlet saken «Dagaktivitetstilbud til mennesker med nedsatt funksjonsevne». Formannskapet skal sluttbehandle saken den 30. april.

DEL

MeningerBakgrunnen for saken er blant annet at Sandefjord kommune må skaffe til veie nye lokaler når noen leieavtaler utløper om kort tid. Innledningsvis i saken hevdes det at «saken legges frem for at de folkevalgte skal ta stilling til den videre prosessen i dette arbeidet, samt få avklart noen kortsiktige valg som må foretas».

De kortsiktige valgene, som blant annet går på å framskaffe midlertidige lokaler for aktivitetene, skal jeg ikke kommentere. Derimot velger jeg å ytre meg om andre sider som de folkevalgte bør kunne ha fokus på hvis de i det hele tatt vil mene noe om «den videre prosessen».

Vesentlige deler av saksframstillingen bærer preg av at det innenfor det kommunale dagaktivitetstilbudet må foretas omprioriteringer slik at lønnskostnader per bruker må ned. På godt norsk heter det «nedskjæringer». Det kan da kanskje være riktig å nevne at det tidligere er vedtatt kutt i seksjon for bolig, aktivitet og avlastning 3,5 millioner kroner fra og med 2017, nye kutt på 3 millioner i 2018 – økende til 4 millioner i inneværende år. Det er altså denne seksjonen som drifter dagaktivitetstilbudene og som nå må belage seg på nye nedskjæringer.

Utviklingen siden oppstarten av Ranvik Arbeidssenter har så langt allerede vist en reduksjon i bemanningen i forhold til antall brukere. Rett før man tok i bruk lokalene på Ranvik på slutten av 90-tallet, var antall brukere per hele stilling 1,53. Rett etter oppstart var bemanningsfaktoren 2,19 brukere per hele stilling, mens den i 2015 var redusert til 2,95 – etter opplysninger jeg fikk den gang. At man i saken som nå er til behandling, definerer snittbehovet for bemanning for dagaktivitetene til 1:2 – 1:3, fortoner seg mer som et statistisk status quo enn en kvalifisert vurdering av de reelle behovene. Behovene må nødvendigvis være individuelle. Dessuten er vel ikke behovene uavhengig av ambisjonene – som faktisk kan og skal fastsettes på kommunalt nivå! En slik ambisjon kunne faktisk vært at snittbemanningen ikke ble redusert ytterligere i forhold til dagens nivå! Det er nok for mye å håpe på? – siden hele saken legger opp til det motsatte.

Men det formannskapet absolutt bør gjøre, er å tydeliggjøre en forutsetning om at prosessen skal resultere i at antall timer i dagaktivitet per bruker minst opprettholdes. Klarer man ikke å opprettholde dette, betyr det jo i praksis at brukeren blir sendt tidligere hjem enn tidligere.

Og for mange betyr det til en bolig hvor bemanningen over tid er redusert og fraværet av relevante fritidstilbud er påtrengende. Et ytterligere svekket totaltilbud, vil kunne representere en reell helsetrussel.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags