Hvor skal folk bo i kommunen?

 Pål Badski fra utbyggerne Carlen Kvartalet AS på informasjonsmøtet i tidlig i april.

Pål Badski fra utbyggerne Carlen Kvartalet AS på informasjonsmøtet i tidlig i april. Foto:

Av

Ved begynnelsen av året 2019 nærmet Sandefjords innbyggertall seg 63.000.

DEL

MeningerVi har høy befolkningsvekst sammenlignet med andre kommuner, og det er bra. Bra fordi flere innbyggere betyr flere skattebetalere, høyere kommunale inntekter og økte  kommunale budsjetter. Høyere budsjetter gir rom for bedre kommunale tjenester innen skole og barnehage, helse og omsorg, kultur og miljøtiltak.

Større investeringsevne i budsjettene gir mer armslag for flere sykehjemsplasser og omsorgsboliger, bedre og mer moderne skolebygg, flere og bedre idretts- og kulturarenaer og flere midler til å sikre en renere og grønnere by. Kommunens evne til å tilrettelegge for næringsarealer er avhengig av budsjettet.

Flere innbyggere gir altså større økonomisk vekst, høyere omsetning i bedrifter, flere oppdrag for håndverkere og service av alle slag, mere handel i kjøpesentra og butikker. Når flere mennesker bor og skatter i Sandefjord.

Hvor mange innbyggere kan Sandefjord forvente å få i fremtiden? Statistisk Sentralbyrå gir noen interessante prognoser – befolkningsfremskrivninger. I 2040 vil det være ca seks millioner mennesker i landet vårt. I Sandefjord mener SSB at det vil bo 73.400 det året, som et «hovedalternativ». Men vokser befolkningen litt mer, vil vi ha 78.600 mennesker boende mellom fjorden og raet og i det indre opplandet.

LES OGSÅ: Sjøfronten og havneområdet tilhører oss alle

Spørsmålet er så: Hvor skal de finne et sted å bo, de 16.000 nye sandefjordingene? Vi kan ikke legge ut boligfelt hvor som helst. Dyrkbar jord er verdifull og må vernes dersom ikke andre og svært tungtveiende grunner tilsier det. Ett av de lokale politiske partiene har gått inn for å verne den dyrkede matjorda vår i de neste fire årene. I mellomtiden får vi tid til å «tenke oss om», men jeg kan ikke forestille meg at hovedprinsippet vil bli endret.

Stortinget har gitt klare og bestemte føringer og setter rammer for hva vi kan gjøre i boligbyggingen. Fortetning i allerede eksisterende byer og tettsteder er marsjordren. Dette følger Sandefjord lojalt opp – også fordi man ser fornuften og nødvendigheten av en slik politikk. Fortetning betyr to ting: Konsentrasjon rundt ledige eller sanerte tomter, og høyere byggehøyder i ny bebyggelse. Det har sine sider, og det er temmelig opplagt at vi må forsøke å tilpasse og ta hensyn til omgivelsene der det er mulig.

For å si det rett ut: Jeg godtar ikke argumentet om at «de kan da bare flytte på landet – ta Andebu og Stokke i bruk!» Folk ønsker å bo der de vil. Skal vi tvinge noen til å ta landeveien fatt? Det ville være hverken klokt eller mulig.

For en annen sentral marsjordre er denne: «Bygg nær transportknutepunkter som jernbanestasjoner, ferjesteder og bussterminaler, la kollektivtilbudet overta for unødvendig bruk av privatbil!» Pluss sykkel og gange.

LES OGSÅ: Alle skal vite hva vi mener

De siste par tiårene har vi observert boligutbyggingen på Kilen Brygge. Mange fornøyde mennesker har kjøpt leiligheter og trives på arealer der det tidligere var støyende og forurensende industri eller svovel- og søppelstinkende fyllinger. Det har vært bra for Sandefjord. Siste byggetrinn har fått økt høyde, men er samtidig delt opp i flere bygningskropper der luft og lys slipper mellom.

Nye Carlsen-kvartalet kan komme til å oppgradere og forskjønne et viktig sjønært område som alt for lenge har vært preget av lavt vedlikehold og regelrett forfall. Vi sandefjordinger ønsker å oppholde oss nær havna og bryggekanten, og vil med de planene som foreligger, få oppleve en helt annen tumleplass og flaneringsarena på en strekning som i dag nærmest er en sammenhengende trafikkmaskin.

Jeg sier ikke at bolig-, nærings- og grøntstrukturen i planen som er på høring, er perfekt. Men det er noe vi folkevalgte skal ta stilling til når alle innspill og forslag er kommet inn og bearbeidet av bygningsadministrasjonen. Da skal vi ta standpunkt.

Men la meg antyde et dilemma: Dersom vi sier nei til boliger i en viss høyde i dette kvartalet, hvor skal vi da bygge dem? Behovet for konsentrert utbygging av leiligheter forsvinner ikke. Vi skal finne plass til 16.000 nye sandefjordinger de neste tyve årene. En del vil nok finne hus og hjem i Stokkes og Andebus tettsteder, men en brorpart vil søke mot byens sentrum. Det er en kjensgjerning. Behovet for høyere blokker vil i stedet poppe opp lenger nord for Torvet, langs Museumsgata, Storgata og ikke minst Dronningens gate. Det kan bli veldig høye bygg tett på kirkene våre.

Og vi har ikke tid til å vente, for innbyggertallet vokser kontinuerlig. Boligtilbud må ut på markedet, byggene må reise seg hele tiden for å holde tritt med etterspørselen.

Det er slik jeg mener ansvarlige folkevalgte må tenke i disse tider.

ANDRE MENINGER:

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags