Gå til sidens hovedinnhold

Om teologi, nestekjærlighet - og disco

Artikkelen er over 6 år gammel

Vi har bak oss et kirkevalg med historisk god oppslutning. Årsaken er det enkelte vil hevde er en fullstendig absurd debatt om hvorvidt folk som er glad i hverandre skal få lov til å gifte seg i nestekjærlighetens tempel, kirken. Eller ikke. Dem om det.

Dette er nemlig et uhyre komplisert spørsmål. Så forferdelig vanskelig er det, at folk som Tunsberg-biskop Per Arne Dahl, og mange med ham, har måttet bruke månedsvis i tenkeboksen for å komme fram til et slags svar.

Det er så komplisert at det skaper splittelse og opprivende sår dypt inne i innvollene til klubben som tror på alt fra evig liv og jomfrufødsel til den hellige treenighet, Jona, fisken og alle de andre litt rare greiene det står en del skriverier om i den store håndboka som klubbens medlemmer benytter seg av for å få et fint liv.

For det er nemlig slik at enkelte personer av SAMME kjønn har så inderlig lyst til å få en prests velsignelse under kirketaket. To personer altså, ikke mann og brunsnegl, kvinne og flodhest eller ung pike og gammel elg.

Likevel ser det ut til at enkelte representanter for klubben får til dels kraftige allergiske reaksjoner når det uhyre kompliserte og forferdelig vanskelige spørsmålet irriterende ofte dukker opp.

Sammen med reaksjonene følger ofte det rare ordet teologi. Og det er visstnok det som gjør det tilsynelatende uskyldige ønsket fra personene med samme kjønn så uhyre komplisert. Ja, så forferdelig vanskelig.

I klubbreglementet står det visstnok at to personer av samme kjønn som oppfører seg som om de var mann og kvinne, driver med «skammelig utukt». Det står også at det er forbudt for menn å sitte samme sted som en «uren menstruerende kvinne har sittet» og at du på ingen måte kan ha på deg tøy som er vevd av to slags garn. Slike ting.

Det står også en hel del annet liknende anakronistisk tøys selv hjernevaskede fundamentalister knapt gidder å bry seg med. Hvor ofte ser vi medlemmer av klubben drasse på et bærbart sete for å unngå å sette seg på menstruasjonsbefengte benker?

Og de fleste av oss har vel sett opptil flere klubbmedlemmer med klær av blandingsstoffer – uten at de har virket spesielt nervøse for å bli snytt for frelse, englesang og evig liv?

Så hva er det som er så uhyre komplisert og forferdelig vanskelig med disse folkene av samme kjønn som ikke klarer å holde fingrene av hverandres syndige fat? Så komplisert at enkelte edsvorne og statslønnede godt utdannede mennesker heller forlater klubben, enn å lire av seg noen vers og kalle to menn eller to kvinner for rette ektefolk å være?

Det er selvsagt ikke teologi - et begrep mørke krefter i klubben fromt skyver foran seg.

Dette handler om frykt. Frykt for at brudeparet plutselig bryter ut i en ukontrollert og litt tøysete rosa discodans foran alteret. Det er det det er. Litt pinlig selvsagt, jeg forstår det. Men kom igjen da – i nestekjærlighetens navn!

Og skulle paret mot formodning fullstendig miste kontrollen over kjønnslivet sitt der og da, kan man alltids finne fram den gamle klubbhåndboka – og slå dem absurd hardt i hodet.

LES OGSÅ DISSE SAKENE:

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 07:00.