Blir byene smartere hvis vi kobler dem til internett?

Smarte gater, er gater som setter brukerne i sentrum på samme måte som Facebook og Google setter sine brukere i sentrum.

Smarte gater, er gater som setter brukerne i sentrum på samme måte som Facebook og Google setter sine brukere i sentrum.

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

Har smart bare blitt et nytt buzzword eller hype alle må henge seg på?

DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Alt skal kobles til internett og det er for så vidt smart. Men kan vi kalle det smarte hus eller byer fordi de er fullstappet med målesensorer koblet til internett? Eller har vi hatt smarte hus og hytter lenge?

Vi har omgitt oss med sensorer og måleinstrumenter i snart to hundre år. Hvorfor må vi plutselig kalle det smart fordi vi kobler dem til internett?

LES OGSÅ: Inviterer datanerder og andre kloke hoder til idédugnad på Gründeriet

Opp gjennom tidene har sensorteknologien utviklet seg veldig. Etter hvert har vi kunnet lage sensorer utrolig billig og presise. Vi har også fått utstyr for å måle flere forhold. I det siste har vi skaffet oss sensorer som vi kobler til kroppene våre. Smarte klokker og klær koblet sammen med mobilapper som lagrer informasjon om oss. Dette utstyrer gir oss selv og produsenten mengder av data. Men hvor smart er det? Blir livene våre mye bedre?

Tilbake til smarte bygg og byer. I hjemmene våre har vi målere og sensorer som styrer lys, varme og masse andre ting. Blir disse løsningene smartere ved å koble dem til internett? Blir alt mye bedre av mobilvarsel om at utelampa har slokna? Hvor mye vil vi i så fall betale for slike tjenester?

Data fra målesensorer kan få systemer til å endre adferd. Blir temperaturen for lav kobles varmen automatisk inn. Blir det mørk slår lyset seg på. Vi kan måle og automatisere det meste. Fordelen med å koble systemene til nett gir åpenbare stordriftsfordeler, men for hvem? Antagelig bare for dem som skal drifte eiendommer og utstyr. Denne effektivitetsgevinsten kan selvsagt slå ut i lavere pris på sluttproduktet, men det er fortsatt markedet som i hovedsak bestemmer prisen.

Det «smarteste» vi gjør nå for tiden er å frekventere smarte seminar og frokostmøter. Det har blitt en liten industri å arrangere slike event. Alle må dit for å lære. Der lærer vi at vi må teppelegge hus, hytte og by med sensorer som MÅ kobles til nett. Dataene MÅ deles slik at smarte folk kan lage nye smarte forretningsmodeller og nye tjenester. Men hvem vil betale for innsikten fra en temperaturmåler i en park?

Det er selvsagt veldig nyttig med tilgang til data. Vi får for eksempel mer presise værobservasjoner og prediksjoner, men kan det tenkes at vi glemmer menneskelige behov opp i det hele. Trenger vi all informasjonen og automatiseringen. Det er jo tross alt det som avgjør vår betalingsvilje.

Spør vi oss ofte nok om hvorfor vi mennesker trekkes mot eller befinner oss i byen? Hvorfor oppstod egentlig konseptet by eller vår by? Hva skal byen være for hvem? Hvilke funksjoner trenger byen? Hvor tilgjengelig er byen? Svar på slike spørsmål kan neppe måles med sensorer.

For å finne svar, må vi analysere hvordan vi bruker og beveger oss i byen. Hvordan vi kommer til og fra. Hvor mye tid vi bruker i byen. Det er bruksmønster det er viktig å få kunnskap om. Vi kan bruke teknologi til å finne ut hvor det finnes noe interessant i byen. Der folk samles. Folk stopper gjerne opp der det er noe interessant eller de ikke forstår. Alt dette kan måles, men ikke med stasjonære sensorer alene. Alene gir ikke enkle sensorer informasjon vi kan bruke for å skape bedre verdiforslag til bybrukeren. Dataene må derfor kobles og de finnes, men de eies i stor grad av nettgiganter som Google og Facebook. Deres datasett er neppe tilgjengelige for byene og utfordringen blir i stor grad personvernhensyn.

Hva er da smart å gjøre? Hvor smart kan vi gjøre en by? Hva skjer dersom vi tilgjengeliggjør sensordata som Google og Facebook får tilgang til?

Det som kjennetegner nettgigantene er at de er brukersentriske. Alle tjenestene vi bruker hos dem er «gratis», brukervennlige og kjekke å ha. Motytelsen er alle data vi gir tilbake om oss selv: Hvem vi er, hvor vi ferdes, hvem vi møter og hva vi gjør.

Skal vi lage smarte byer, må byen selv sette brukerne i sentrum på samme måte. Da blir tilgjengelighet og brukervennlighet stikkord. Vi må etablere tjenester som skaper møter mellom folk. Som øker verdien i møte mellom kjøpmann og kunde. Som forsterker opplevelsen på kulturarenaen. Tjenester som styrker byopplevelse og gjør alle gjøremål brukervennlig og lett tilgjengelig. Fordelen byen har framfor nettgigantene, er lokalkunnskap. Det er her verdien ligger.

Det siste vi må gjøre er å skape en by vi tror innbyggerne vil ha. Det er ikke smart!

ANDRE MENINGER:

Vi har jo en plan, Sandefjord!

Bruk Carlsen-kvartalet som grønn lunge for identitets-bygging

Hjelper dette på tilstanden i fjorden? 

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 07:00.