Hurra for heldigdagene!

BANK I BORDVEGGEN: Våren har mange fridager som gir gode muligheter til å slå seg løs med oppussing og hagearbeid.

BANK I BORDVEGGEN: Våren har mange fridager som gir gode muligheter til å slå seg løs med oppussing og hagearbeid. Foto:

Artikkelen er over 3 år gammel

Hører du det sages, snekres, klippes, vinkelslipes, støpes, rives og bores i hele nabolaget, vet du at det er rød dag på kalenderen.

DEL

SkråblikkDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger. (Tønsbergs Blad) Vi nordmenn elsker hjemmene og hagene våre. Og ikke minst elsker vi å pusse opp.

Om det er nødvendig eller ikke: Alle har alltid et eller annet prosjekt på gang, særlig om våren. En ny karnapp her, en ny platting der - og en ny tujarekke mot naboen må i alle fall på plass.

Gjerder skal skrapes, heller skal legges, lettvegger skal flyttes.

De nye trestolene må lakkeres. De fancy taksteinene trenger spyling. Og det hadde vært veeeldig kjekt med et ekstra fuglebad i hagen.

Naboen har kjøpt stor og fancy grill, så derfor har vi kjøpt en litt større og enda mer fancy grill. Og grillen trenger selvsagt en egen levegg.

Når vi først er i gang, lager vi en kjekk liten inngjerding for søppelkassene. Flisene på badet er ifølge konemor bare sååå 2014 i fargene, og må derfor skiftes. Far har etter hvert kjøpt så mange redskaper og tekniske duppeditter at han bygger egen utebod for dem.

All denne oppussingen tar jo tid. Mye tid. Takk og pris da at vi nordmenn er velsignet med så mange helligdager!

Eller rettere sagt: Vi bør slutte å kalle dem helligdager, og omtale dem som det de faktisk er for de fleste av oss: Heldigdager.

For den norske kalenderen er overstrødd med røde dager. Ikke minst nå om våren og tidligsommeren kommer høytids- og helligdagene tett i tett i tett. Dermed er vi så heldige å få fullt av fridager til å snekre enda en terrasse, bygge på garasjen og plante enda flere busker i hagen.

Banking, hamring og saging er strengt tatt ikke det helligdager skal fylles med. Men mange har uansett minimal interesse for hva skjærtorsdag, Kristi himmelfartsdag, 2. pinsedag - eller 1. mai for den saks skyld - egentlig skal markere.

Det eneste som betyr noe er at dette er røde dager, som igjen er synonymt med at de er heldigdager som absolutt bør brukes til å fyre opp drillen.

Store Norske Leksikons definisjon av helligdag er pussig nok «dag reservert for gudstjenstlige handlinger».

Wikipedia utdyper med «en dag som man tradisjonelt sett skal holde hellig, ved å gå i gudstjeneste og ikke arbeide».

Det er til og med en egen lov som sier at det på helligdager hele døgnet skal være helligdagsfred «som ingen noe sted må forstyrre med utilbørlig larm».

Nei, bank i bordet for oppussingsglade nordmenns egenutviklede lov om heldigdagsfred. Den som slår fast retten til å få fred til å slå seg løs.

Artikkeltags