Israels handlinger utenfor Gaza Håpet vi har ventet på?

Også i Norge demonstreres det mot Israels handlinger i Gaza og den siste tiden utenfor Gazas kyst. Her ved demonstranter utenfor Telenor Arena i forbindelse med Israels deltakelse i Melodi Grand Prix/Eurovision Song Contest. Foto: Cornelius Poppe/SCANPIX

Også i Norge demonstreres det mot Israels handlinger i Gaza og den siste tiden utenfor Gazas kyst. Her ved demonstranter utenfor Telenor Arena i forbindelse med Israels deltakelse i Melodi Grand Prix/Eurovision Song Contest. Foto: Cornelius Poppe/SCANPIX

Artikkelen er over 9 år gammel
DEL

Med referanse til den siste tids hendelser utenfor Gazas strender tenker man hoderistende «Er det virkelig ikke noe det internasjonale selskap av nasjoner (FN, for eksempel) kan gjøre eller si for å stoppe staten Israel? Hvor lenge skal vi sitte hoderystende å se på TV-bilder fra horrible ting Israel gjør ved hjelp av våpen? Hvorfor er det bare med ord vi fordømmer deres handlinger?

Nylig har jeg lest en godt dokumentert bok av Odd Karsten Tveit som har vært Israel, kommentator for NRK i mange år. Den starter med handlingene like før Israel ble opprettet som egen stat ved hjelp av FN i 1947/48. Alle stater godkjente ikke Israel med en gang, blant annet Norge. Nå i ettertid ser man at Israel satte i gang en erobringstokt nesten uten sidestykke i moderne tid for å beherske størst mulig landområde før avgjørelsen i FN var et faktum. De ville ha kontroll over størst mulig område når beslutningen ble tatt.
Man greide til å med å drepe FNs svenske sjef i området, Folke Bernadotte. Det ble aldri offisielt oppklart hvem som hadde utført drapet. Men palestinerne ble aldri beskyldt for udåden.

Israelerne skaffet seg våpen (fra Tsjekkia den gang under Sovjets innflytelse) og angrep palestinske landsbyer ved å likvidere alle som ikke hadde flyktet ut av byen. Menachem Begin var sjef for de israelske troppene. Og soldatene ble gratulert med sine angrep og erobringer: «Så som i Deir Yassin (den første av alle palestinske landsbyer som ble overfalt og massakrert) så overalt. Vi vil angripe og slå fienden. Gud, du har valgt oss til å erobre», var hans ord.

I januar 1949 hadde Israel slått og tatt kontroll over 475 palestinske byer og landsbyer. I 275 av landsbyene var befolkningen deportert. Ben Gurion sa selv at man måtte være så brutal i begynnelsen så resten flyktet fra alt bare de fikk høre at en israelsk militærgruppe var på vei. Ca 90 prosent av oliventrærne som var på israelske hender var tatt fra palestinerne, 50 prosent av appelsin- og sitrontrærne hadde tilhørt palestinerne. 1/4 av bygningene som var i bruk i den nye staten, var opprinnelig eid av palestinere. Pluss alle private eiendeler som aldri ble levert tilbake.

Teksten ovenfor viser begynnelsen på Israel som egen stat. Mange av oss husker med gru overfall og undertrykkelse og rene krigsaksjoner også i årene etter. Alltid kom Israel ut av slike kriser ved å finne på en eller annen unnskyldning, eller beskyldning. Det har alltid vært andres feil.
Dette landet har Norge ved hjelp av «gode venner blant vestlige nasjoner» gitt mulighet til å skaffe seg atombombe. Så i dag kan de si og gjøre omtrent hva de vil med denne trusselen i bakhand.

GAZA: Det er ikke fullt så enkelt å sette i gang massakre i dag med så mange metoder til å bevise hva skjer. Men at det er flere enn ett menneske i Israel som vrir hjernen for å finne en måte å få drept alle i Gaza på uten at det går ut over Israel – ja det er jeg sikker på.
Håper framtiden vil frambringe mange nasjoner med et sterkt engasjement for å stoppe Israel. Tenker Israel aldri på at deres barn skal bo i denne verden med sin historie på slep?

Jøder i Norge er nordmenn mesteparten av tiden. Men når vi kritiserer Israel, har de lett for å si vi angriper jøder (altså jøder i hele verden). De greier ikke å se Israel som en nasjon som må stå til ansvar for sine politiske og militære handlinger. I 1948 var det mange som mente israelerne brukte nazimetoder og sa det høyt. Mulig at ordet holocost seinere i historien vil bli husket både for jøder som ble massedrept og at Israelere gjorde det samme med palestinere? Kanskje Vestbredden vil bli et valfartssted hvor de siste palestinere ble utryddet. Skal vi la være å gjøre noe før et slikt scenario er innen forestillingsmuligheten?

Shlomo Sand er en israelsk historiker. Født i Israel, utdannet som professor i historie i Israel. Skrevet en bok som heter «The invention of the JEWISH PEOPLE». En svært interessant bok som har vakt stor oppmerksomhet verden over. Den mer enn antyder i slutten at det ikke har vært mulig å finne et DNA eller noe annet som er eget for det «jødiske folk». Og han sier at det er faktisk svært sannsynlig at det palestinske folk egentlig er de jødene som ble igjen i det gamle Palestina og som har blitt omvendt til islam da den ekspanderte på 700-tallet.
Så Israel (full av jøder) prøver å utrydde et folk som kan være mer rene jøder enn de selv.

Er dette tegnet for håp vi har ventet på siden 1948?

Artikkeltags