Gå til sidens hovedinnhold

Hallo pårræ fatter’n

Artikkelen er over 9 år gammel

Bibelen har fått ny oversettelse. Den hellige boks skjøger er ikke lenger det de var. Nå er de horer hele bunten, og det som tidligere var en bibelsk jomfru, er blitt til en ung pike. Friskt og innovativt fra Bibelselskapet, der altså.

Nå bør også andre se at selve bastionen og limet i vår interaksjon, selve språket, ikke lenger er som det var. Nye tider banker på døra, eller sender en mail om du vil.

Hvem i dag ville sagt noe slikt som «Ta din hatt og gå, din forvorpne fysakk»? Neppe noen. I dag er det oppfordringer av typen «Stikk av, din jævel» som gjelder.
Det bør vi ta inn over oss, og rett og slett fjerne alle arkaiske og gammeldagse vendinger fra språk (g)et. Ta NSB. «Avstigning høyre side», sier konduktøren når vi kommer fra Oslo og Sandefjord stasjon blir annonsert. Avstigning? Det heter «Gå av på høyre side», gjør det ikke? Når steg du sist av et tog?

Eller hva med brevet jeg fikk fra én eller annen byråkratisk instans forleden der det står skrevet: «Hans anførsel om at han kan fri seg fra betalingsplikten, bør avvises som uholdbar». Si det rett ut: Fyren nekter å betale, og noe teitere har vi aldri hørt». Enkelt og greit. Klar tale. Lett å forstå. Jeg må betale.

Hos baker’n: «Gårsdagens bakverk, halv pris». Det betyr ikke noe annet enn billig, gammelt brød til salgs, gjør det vel?
Over til jussen og lovverket. Det er bare såå 1814, spør du meg. Ser for meg narkooppgjøret der den grimme torpedoen snerrer: Betaler du ikke innen torsdag, så forvolder jeg din eller annen manns død! Det hadde vært rimelig lættis (les: latterframbringende).

Videre så utbedrer vi skader heller enn å reparere, vi tar til ekte når vi i realiteten får oss ei dame for en relativt lang periode, vi erverver når vi skaffer oss noe, og visst pokker slenger vi fortsatt rundt oss med formuleringer og ord som: tatt av dage, i utrengsmål, salær, mulkt, akklamasjon, idømmes, kall meg en krakk, være i omstendigheter og angjeldende journalist forkvakler det skrevne ord, for å nevne noe.

Klart og moderne språk for tidsriktige og moderne mennesker, sier nå jeg, og det gjelder saktens ikke bare for skriftlige ytringer. Damer for eksempel, har ikke skjønt bæret, filla eller en dritt for den saks skyld. Sitter jeg i godstolen sier kona, som jeg ikke har, trolig noe sånt når hun bestemmer seg for å henge opp tøy på fredagskvelden: Vil ikke du også henge opp tøy, kjære?

NEI, svarer jeg da ærlig og troskyldig. Da har vi det gående, og det var den fredagen med kald taco og Skavland på nett-TV. Påglodd med snurpet munn og smale øyne.

Det kona (sic.) egentlig mener er: Ser du ikke at det ting som må gjøres her i huset? Dra den feite hvilekåte ræva di opp av stresslessen og hjelp meg med å henge opp tøyet. Si det rett ut, sånn at jeg også forstår da, masekråke (kanskje er drittkjerring eller bitsj mer øpp to dæjt?)!

Tilbake til den nye oversettelsen av bibelen. Der er gamle Fader vår blitt til Vår far. Det er prisverdig med et moderniseringsforsøk, men skal du først gjøre noe nytt, ja så gjør det skikkelig. Klin til!

Her er mitt forslag til tidsriktig aftenbønn:

Hallo fatter’n, du som er i andre etasje. Vi skakke kødde med navnet ditt. La systemet ditt rule. Du bestemmer her, akkurat sånn som du bestemmer når vi tygger på torva. Gi oss i dag no’ digg å gnage på og tilgi oss for dritten vi har stelt i stand. Akkurat på samme måte som vi dropper å disse at vi selv har driti på draget. Hold oss unna horer, gambling, uanstendige nettkommentarer og høye barregninger, og fri oss fra kjipe politikere, dealere og aksjespekulanter. For kåken er din. Du ruler nå og i all evighet.
Amen.

Når steg du sist av et tog?

Flemming Hofmann Tveitan

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 09:00.