Hvis Norge er så likestilt, hvorfor er kun én av 10 norske næringslivsledere kvinner?

Mange som er opptatt av næringsliv deltar på frokostmøtene til Sandefjord Næringsforening, men hvor mange kvinner er toppledere?

Mange som er opptatt av næringsliv deltar på frokostmøtene til Sandefjord Næringsforening, men hvor mange kvinner er toppledere? Foto:

Av

Det har de senere årene skjedd dramatiske endringer i kvinnerollen og hva kvinner har oppnådd.

DEL

MeningerMen norske studier konkluderer skuffende nok med at selv om Norge rangerer høyt på likestilling i verden har vi fortsatt et stykke å gå.

En undersøkelse fra Statistisk Sentralbyrå fra 2015  viser blant annet at nesten ni av ti næringslivsledere er menn. Til tross for at kvinnene i Norge har et utdanningsforsprang over menn, har ikke kvinnedominansen i utdanningsnivå resultert i et mindre kjønnsdelt arbeidsmarked.

Og det kan fremstå som om mannlige toppledere har den lengste veien å gå om vi skal få til en endring. Da norske toppledere ble spurt om hvorfor en så liten andel av norske toppledere var kvinner i år 2000, svarte de fleste at det skyldtes kvinnene selv. Ett og et halvt tiår senere svarer 75 prosent at en viktig forklaring på mannsdominansen er at for mye rekruttering skjer gjennom uformelle nettverk.

Det raser en debatt i mediene om hvorfor norske kvinner føder færre barn og ammeguru Gro Nylander går så langt som å hevde at kvinner gjør opprør mot det hun kaller millimeterdeling av foreldrepermisjonen gjennom en “stille fødestreik”. Slike holdninger bidrar neppe til å forstå mekanismene rundt hvorfor kvinner får færre barn, jeg tør derimot påstå at det i motsatt fall bidrar til å vedlikeholde kjønnsstereotypene i samfunnet. Men at balanse mellom jobb og familie bidrar til et kjønnsdelt arbeidsmarkedet er det vel kanskje mange som enes om. Jeg merker meg likevel at debatten i liten grad tar opp det faktum at kvinner søker økonomisk sikkerhet før de tør å planlegge familie, og når far i 2019 fortsatt ikke har selvstendig opptjeningsrett, er det vel ikke rart at kvinner tenker seg om to ganger?

LES OGSÅ: I store deler av verden har kvinner ingenting de skulle ha sagt ved et forhandlingsbord. Vi støtter derfor medsøstre som hever stemmen

Statistikk viser også at det er en større andel kvinner som er ansatt i midlertidige stillinger. 1.juli 2015 gjorde regjeringen det enklere å ansette folk midlertidig, men tall fra SSB viser at bruken av midlertidige ansatte økte, uten at samlet sysselsetting økte nevneverdig, tallene viser også at midlertidighet i større grad rammet kvinner i fertil alder.

Tall fra diskrimineringsombudet viser at 1 av 4 kvinner som var ansatt i midlertidige stillinger da de var gravide, ikke fikk forlenget sin stilling fordi de skulle ha barn. Flere av kvinnene i mitt nettverk har også opplevd vanskeligheter med å lande en fast stilling etter å ha fått barn, spesielt er baugen etter at man har fått sitt første barn, da det ligger en forventning om at det i løpet av kort tid vil komme flere barn.

Selv om arbeidsmiljøloven er tydelig på at arbeidsgiver ikke kan spørre om familieplanlegging under et jobbintervju, er det kanskje her flere arbeidsgivere skruppelløst bryter loven. Min venninne fortalte at hun på et intervju også ble spurt om hvorvidt hun fortsatt var sammen med barnefar.

Selv har jeg opplevd å bli spurt hvordan jeg skal klare å sjonglere jobb og barn med en mann i turnus. Jeg tør å påstå at menn i liten grad får tilsvarende spørsmål.

LES OGSÅ: Skal gå i fakkeltog 8. mars for første gang

Men selv om «Gutteklubben Grei» litt tydeligere ser at det er noe med hvordan de blant annet rekrutterer, som kanskje fremmer mannlige mer enn kvinnelige kandidater, kan man jo spørre seg hvordan man kan få til en endring. Når ca 50 prosent av landets befolkning er kvinner, burde det si seg selv at vi burde ha en plass rundt bordet og kunne påvirke beslutninger som rammer oss selv. Flere dyktige kvinner har heldigvis gått foran og knust “glasstaket” og vel så det, og samtidig klart å sjonglere familieliv og krevende toppjobber. Da kan man jo undre seg på hvorfor man holder fast på slike gamle tradisjoner med å diskriminere kvinner i arbeidslivet?

Det er mange synspunkter på hvorfor kvinner ikke når opp til toppen, men forskning støtter seg i stor grad på at gamle kjønnsmønster og rolleforventninger fortsatt har en stor del av skylda. Et gründerpar i mitt nettverk kunne fortelle at de opplevde denne form for diskriminering “hele tiden” og spesielt i forhandlingsmøter, hvor motparten (som nesten alltid var en mann) konsekvent ville henvende seg til mannen fremfor kvinnen i selskapet. Dette uttalte de at hadde ført til at de i større grad vurderte å ansette en mannlig innkjøpssjef ved neste ansettelse, da de møter mange stereotypiske holdninger blant menn i deres bransje.

Men handler dette om generasjoner? Må vi bare vente på at “gubbene” skal dø ut som en venn av meg foreslo? Nå som kvinnedagen er her er det viktig å huske at selv om Norge to år på rad har blitt rangert på andre plass i rapporten The Gobal Gender Gap etter Island på første plass og selv om Norge har både lovfestet og grunnlovsfestet forbud mot diskriminering på bakgrunn av kjønn, så har vi fortsatt en vei å gå for å oppnå full likestilling her til lands.

Når rapporten viser at Norge har hatt en kontinuerlig reversering av lønnsgapet mellom menn og kvinner når det gjelder lik lønn for likt arbeid, og kvinner i tillegg i større grad har midlertidige stillinger enn det menn har, er det kanskje ikke rart kvinner føder færre barn?

ANDRE MENINGER:

Røkkes skyskraper her? Hva er dette for noe galskap?

Jeg var 18 år den gang i 1980 da jeg ble medlem i Rød Ungdom og AKP-ml her i Sandefjord. På det tidspunktet hadde fyrtårnene sluknet. Ingen trodde lenger at Maos Kina eller Enver Hoxhas Albania var et himmelrike på jord 

Artikkeltags