Fagforbundets Eddie Whyte mener i SB 27/4 at statsråd Kleppa var for lite oppmerksom på regjeringens egen politikk da hun åpnet for flere OPS-prosjekter nylig for å få fart på bygging av vei og jernbane.
Ja, var hun egentlig det? Var det ikke heller slik at det gode menneske Magnhild Meltveit Kleppa i løpet av vinteren var blitt pinlig oppmerksom på nettopp de manglende resul- tatene av regjeringens samferdselspolitikk? Ikke minst skandalene rundt tilstanden i norsk jernbanedrift tilsa nok alternativ tenkning. At hun derfor desperat så etter alternative løsninger for å løse problemene? En desperasjon som tvang henne til å vike fra den smale sti om å følge de ideologiske marsjordrene fra Soria-Moria. En marsjordre som sier at OPS-løsninger skal vi ikke ha, fordi det «betyr en naiv tro på markedet og bidrar til det profittjag som brakte oss inn i finanskrisa», sitert fra Whytes artikkel.
Ja Whyte mener sågar i sin artikkel at «profittjegerne» som driver med OPS får adgang til kommunekassa. Han mener antagelig statskassa for veier og jernbane bygges jo for statlige midler. At Fagforbundet ønsker å sette likhetstegn mellom statskassa og kommunekassa. er jo imidlertid ingen nyhet.
Jeg er ikke i tvil om at regjeringen, slik Whyte skriver, vil holde sitt løfte fra Soria Moria om ikke å åpne for flere OPS-prosjekter. Det blir i så fall et av de få løfter man holder på samferdselssektoren.
Hva er det så med OPS-finansiering som gjør at særlig Fagforbundet bruker så store bokstaver i debatten?
OPS-finansiering kan ikke gi rimeligere løsninger fordi private må låne dyrere enn Staten, skriver Whyte. Det er riktig at pengene kanskje blir litt dyrere. Men glemmer Fagforbundet at veier bygges av mennesker? Det er jo mange flere faktorer i et OPS-prosjekt enn det å låne penger! Underlig at Fagforbundet av alle har et slikt enøyd fokus på kapital? Alle som har vært i nærheten av en bedrift eller organisasjon, vet jo at det er store forskjeller i resultat ut fra hvordan man organiserer det arbeid som skal gjøres. Derfor går noen bedrifter godt og andre dårlig, selv om de er tilsynelatende like.
Erfaringene fra OPS-prosjekter på vei i Norge er at kostnadene blir noe lavere eller omtrent de samme som når Staten bygger selv. Men prosjektene blir atskillig raskere ferdige. Det medfører selvsagt betydelige innsparinger, særlig i forhold til administrasjon av prosjektet, i forhold til om det tar eksempelvis fem eller tre år. Det er enkel hoderegning.
Derfor kan det blir rimeligere enn når Staten gjør det selv på lengre tid. Det burde også være unødvendig å minne Fagforbundet om de store samfunnsmessige fordelene som oppstår ved å kunne ta i bruk eksempelvis noen mil ny firefelts vei ett eller to år tidligere enn man ellers ville greid. Trafikkulykker reduseres, framkommelighet økes til glede for yrkestrafikk, jobbpendlere og andre trafikanter.
Disse fordelene ved OPS er helt sentrale i samferdselsdebatten. De rommer jo nettopp hovedargumentene for hvorfor man ønsker økt veksttakt i utbyggingen. Såframt det kan skapes god konkurranse om OPS-prosjektene, så vil prisene bli presset nedover til glede for Staten og kvaliteten holdes.
Jeg tror det er vanskelig å påvise noen køer av profittjegere blant de entreprenørselskapene som har gjort denne type jobber i Norge. Noen selskaper tjener på jobbene, andre taper som ellers i næringslivet, og det blir sært slik Whyte forsøker, å gjøre disse aktørene i norsk næringsliv ansvarlig for finanskrisen.
La oss håpe det blir Kleppa som når fram i rRegjeringen med sitt syn på alternativ finansiering, ikke Fagforbundet og Jan Davidsen.
Svein Flåtten, stortingsrepresentant, fylkesleder Høyre
Ja, var hun egentlig det? Var det ikke heller slik at det gode menneske Magnhild Meltveit Kleppa i løpet av vinteren var blitt pinlig oppmerksom på nettopp de manglende resul- tatene av regjeringens samferdselspolitikk? Ikke minst skandalene rundt tilstanden i norsk jernbanedrift tilsa nok alternativ tenkning. At hun derfor desperat så etter alternative løsninger for å løse problemene? En desperasjon som tvang henne til å vike fra den smale sti om å følge de ideologiske marsjordrene fra Soria-Moria. En marsjordre som sier at OPS-løsninger skal vi ikke ha, fordi det «betyr en naiv tro på markedet og bidrar til det profittjag som brakte oss inn i finanskrisa», sitert fra Whytes artikkel.
Ja Whyte mener sågar i sin artikkel at «profittjegerne» som driver med OPS får adgang til kommunekassa. Han mener antagelig statskassa for veier og jernbane bygges jo for statlige midler. At Fagforbundet ønsker å sette likhetstegn mellom statskassa og kommunekassa. er jo imidlertid ingen nyhet.
Jeg er ikke i tvil om at regjeringen, slik Whyte skriver, vil holde sitt løfte fra Soria Moria om ikke å åpne for flere OPS-prosjekter. Det blir i så fall et av de få løfter man holder på samferdselssektoren.
Hva er det så med OPS-finansiering som gjør at særlig Fagforbundet bruker så store bokstaver i debatten?
OPS-finansiering kan ikke gi rimeligere løsninger fordi private må låne dyrere enn Staten, skriver Whyte. Det er riktig at pengene kanskje blir litt dyrere. Men glemmer Fagforbundet at veier bygges av mennesker? Det er jo mange flere faktorer i et OPS-prosjekt enn det å låne penger! Underlig at Fagforbundet av alle har et slikt enøyd fokus på kapital? Alle som har vært i nærheten av en bedrift eller organisasjon, vet jo at det er store forskjeller i resultat ut fra hvordan man organiserer det arbeid som skal gjøres. Derfor går noen bedrifter godt og andre dårlig, selv om de er tilsynelatende like.
Erfaringene fra OPS-prosjekter på vei i Norge er at kostnadene blir noe lavere eller omtrent de samme som når Staten bygger selv. Men prosjektene blir atskillig raskere ferdige. Det medfører selvsagt betydelige innsparinger, særlig i forhold til administrasjon av prosjektet, i forhold til om det tar eksempelvis fem eller tre år. Det er enkel hoderegning.
Derfor kan det blir rimeligere enn når Staten gjør det selv på lengre tid. Det burde også være unødvendig å minne Fagforbundet om de store samfunnsmessige fordelene som oppstår ved å kunne ta i bruk eksempelvis noen mil ny firefelts vei ett eller to år tidligere enn man ellers ville greid. Trafikkulykker reduseres, framkommelighet økes til glede for yrkestrafikk, jobbpendlere og andre trafikanter.
Disse fordelene ved OPS er helt sentrale i samferdselsdebatten. De rommer jo nettopp hovedargumentene for hvorfor man ønsker økt veksttakt i utbyggingen. Såframt det kan skapes god konkurranse om OPS-prosjektene, så vil prisene bli presset nedover til glede for Staten og kvaliteten holdes.
Jeg tror det er vanskelig å påvise noen køer av profittjegere blant de entreprenørselskapene som har gjort denne type jobber i Norge. Noen selskaper tjener på jobbene, andre taper som ellers i næringslivet, og det blir sært slik Whyte forsøker, å gjøre disse aktørene i norsk næringsliv ansvarlig for finanskrisen.
La oss håpe det blir Kleppa som når fram i rRegjeringen med sitt syn på alternativ finansiering, ikke Fagforbundet og Jan Davidsen.
Svein Flåtten, stortingsrepresentant, fylkesleder Høyre