Gå til sidens hovedinnhold

Hva bør man gi tiggerne?

Artikkelen er over 11 år gammel
Noen gir en tier. Noen nøyer seg med et smil. Noen gir dem all sin distanserte forakt. Noen spytter. Mange er ute med sterke beskyldninger. Særlig er det dette med «organisert kriminalitet» som repeteres og repeteres. Men hvor er bevisene?

Politiet kan mistenke meg for hva de vil, men så lenge jeg ikke er dømt er jeg heller ikke skyldig. Slik fungerer en rettsstat. Det gjelder for alle individer, og alle grupper. De stygge beskyldningene bør snart opphøre og byttes ut med bevis og fellende dommer.
Organisert virksomhet er ikke nødvendigvis kriminelt organisert. Det kan se ut som mange glemmer å få med seg en såpass viktig nyanse. De fleste kulturer er mer kollektive enn vår. Det tror jeg er bra. Hvis alle mennesker i hele verden var like selvsentrerte som vi er hos oss, sto ikke verden til påske. Et tett bygdesamfunn i Romania er organisert. Eller, vi kan like gjerne si at innbyggerne samarbeider tettere enn vi gjør hos oss. Kanskje forstår ikke vi som lever i en veldig annerledes kultur alltid alle mekanismene? Kanskje er vi av og til for raske med å stemple alt mulig som «organisert»?

Journalist Anders Mehlum Hasle skal ha takk for at han har tatt seg bryet med å snakke med en tigger. Det gir innsikt, en innsikt ordføreren og mange andre ser ut til å mangle. Ved å snakke med en tigger, er det lettere å oppdage at man har med et helt menneske å gjøre. Ingen er bare «tigger», «ordfører» eller «journalist». Alle sammen har en livshistorie. Tiggeren er også mor, med ansvaret for sju barn. Tiggeren er også medmenneske i nød, som ikke ser noe annen mulighet enn å tigge for å redde sin familie. Det er i det hele tatt svært reduserende å klistre merkelappen «tigger» på et medmenneske og nøye seg med det.

Hjemme i Romania er det mange som ikke har noen muligheter. Så ille er det. Den gjennomsnittlige og fryktelig bortskjemte nordmannen vet altfor lite om hvor vanskelig det er. Ikke har han orket å sette seg inn i det heller. Men sterke meninger om «organiserte bander», det har han!
Så også med ordføreren. Bjørn Ole Gleditsch, som ifølge skattelistene har en årsinntekt på 2.879.517 kroner, vil ikke ha tiggere. 9 av 10 sandefjordinger støtter Gleditsch.

Jeg er nummer ti. Jeg sier: Gleditsch aner ikke hva han prater om. Han lever et for fett liv til å kunne ha noen verdifull mening. Og til ni av ti sandefjordinger sier jeg: Skam dere! Kom dere på studietur til Romania så fort som råd hele hurven.
Siden det finnes medmennesker som Calin Stela, siden det finnes mange som henne, gir jeg dem min støtte. I skrift, og i cash. Jeg gir heller en gang for mye enn en gang for lite.

I tillegg betaler jeg min skatt med glede. At man betaler skatt til statskassa er flott. Da kan vi ta vare på alkoholskadde og sigarettforpestede nordmenn. Men det er ikke nok til å hjelpe dem som uforskyldt lider enda verre. Det er der moralen kommer inn.
Hvis du synes «moral» høres plagsomt og strengt ut, så kan du bare bytte det ut med medmenneskelighet og empati. En empatisk ordfører ville nemlig tenkt slik: Hva hvis det var jeg som måtte sitte og tigge dagen lang og om igjen og om igjen bli kalt kriminell. Klarer du det?

Kommentarer til denne saken