Hvor går vi og hvor vil vi?

Artikkelen er over 7 år gammel
DEL

@$:INNSPILL
@Byline.kommentar:May-Bente Jansson

Nok et skoleinnlegg – trenger vi nå det? Skole engasjerer, ikke så rart kanskje i og med at det berører så mange av oss på en eller annen måte. Selv er jeg mor og lærer i Sandefjordsskolen og er opptatt av en best mulig skole og ikke minst hvordan vi får det.
Det skjer en del endringer i Sandefjordsskolen. Den siste tiden er det blitt et sterkt fokus på mål, måloppnåelse og resultater. Riktig nok kun på de områder der vi har nasjonale prøver – og her ligger kjernen til min bekymring. Det som måles på nasjonale prøver er nemlig bare en liten del av det oppdraget vi som lærere er satt til å jobbe med.

Når det fra skolekontoret Sandefjord (les skolekontoret) er et så ensrettet fokus mot dette er jeg redd vi mister noe underveis. Ved å jobbe målretta med spesifikke fag og spesifikke mål som vi og eleven blir målt opp mot vil vi oppnå resultater. I dette perspektivet er jeg ikke i tvil om at det som skjer kommer til å virke. Vi får høyst sannsynlig bedre skår på nasjonale prøver – men hva mister vi?
Jeg mener at et fokus både for lærere og foreldre mot at våre elever/barn skal gjøre det så godt som mulig i alle fag er helt nødvendig. Det er imidlertid også helt nødvendig med flere tanker i hodet samtidig når man jobber med noe så komplekst som mennesker. Vi har en meget viktig og ansvarsfull jobb med å være med på å forme kommende generasjoners voksne.

I skolen har vi en læreplan å forholde oss til. Denne gir oss beskjed om hva vi skal jobbe med i alle fag (ikke bare de det er utformet nasjonale prøver for). Denne læreplanen har en generell del som står sterkt – den står faktisk så sterkt at den har overlevd fra forrige læreplanverk, og den omfatter hele det 13-årige skoleløpet. I denne delen står det i innledningen ” Opplæringens mål er å ruste barn, unge og voksne til å møte livets oppgaver og mestre utfordringer sammen med andre. Den skal gi hver elev kyndighet til å ta hånd om seg selv og sitt liv, og samtidig overskudd og vilje til å stå andre bi.”
Ut fra dette forstår vi at det holder ikke kun å jobbe med fagmålene i norsk, matte og engelsk. Den generelle delen av læreplanen sier at vi skal utvikle sider hos eleven som fremmer syv mennesketyper:

Det meningssøkende menneske, det samarbeidende menneske, det miljøbevisste menneske, det skapende menneske, det arbeidende menneske, det allmenndannende menneske og det integrerte menneske.
Dette er viktige verdier og oppgaver vi i skolen har. Det ligger mye arbeid og mye god tradisjon for å jobbe med dette. Problemet er at ikke alt godt arbeid er like lett å måle. Det handler om en utvikling av et helt menneske. Min bekymring går på at skoleledelsen i Sandefjord tilsynelatende legger svært lite vekt på denne delen av skolens oppgaver. Når man så tydelig velger å fokusere kun på målstyring av enkelte fag, er faren at vi som jobber i skolen føler oss forpliktet til å slippe fokuset på alt det andre vi gjør som er så viktig.

Heldigvis finnes det mange svært godt kvalifiserte, trygge og erfarne pedagoger i Sandefjord. Disse vet at vi har forpliktelser i læreplanen som ligger over føringene fra vårt eget skolekontor. Jeg har en optimistisk tro på at disse vil ri av stormen med målstyring, ikke miste fokuset på hele menneske og ikke glemme alt det gode arbeidet som allerede ligger i Sandefjordsskolens tradisjon. Alt er ikke like målbart, men det gjør det ikke mindre viktig!

Kjære foreldre, hva vil vi? Hva slags skole vil vi ha? Min erfaring etter 15 år i møte med foreldre er at de aller fleste er opptatt av mer enn faglige prestasjoner. Faglighet er viktig, og her skal vi jobbe målrettet for å bli bedre. Men for meg er det er vel så viktig hvilken kompetanse som menneske mitt barn skal møte voksen livet med. Vi trenger engasjerte foreldre som sier ifra til politikerne og skoleledelsen hvilken vei vi vil at Sandefjordskolen skal gå!

Artikkeltags