I Sandefjord har sitteskolene medført store utfordringer

Av

Bondevik 2-regjeringen (KrF/H/V) hadde en ambisiøs utdanningsminister. I samarbeid med Astrid Søgnen, som ledet Kvalitetsutvalget, planla og gjennomførte Kristin Clemet (H) Kunnskapsløftet (2006).

DEL

Meninger 

Nå skulle norske barn og ungdommer få inn teori fra 5-6-årsalderen. Høyres mål var at Norge skulle ha verdens beste skole.

Forhistorien til Kunnskapsløftet var OECDs Pisa-undersøkelser, som vi første gang hørte om i 2001. Et mesterskap i millimetermåling om hvor gode Norge var på å utdanne våre ungdommer i forhold til andre land. Fagene norsk, engelsk og matematikk ble sentrale fag, siden det var disse fagene Pisa satte rangeringer ut fra. Når barna skulle begynne på skolen i 5-6 årsalderen, var det teorifagene som skulle prioriteres. Mente Høyre og Clemet. For alle. Uansett forutsetninger.

Lyktes Clemet og Høyre med sine ambisjoner?

I dag ser vi resultatene av dette kappløpet over 17 år. Professor Tom Are Trippestad ved Høgskolen Vestlandet har forsket på Pisa-undersøkelsene. Resultatene i 2017 er svært identiske med 2001-sjokktallene. Det viktigste funnet er derimot at antall elever med ulike typer stressymptomer og psykiske vansker har økt i Norge. Høyres sitteskole har skapt uante utfordringer for norske barn og ungdommer.

LES OGSÅ: Flere studieplasser i lærerutdanninga. Fjern krav om 4-er i matematikk.

Ett av de fagene som ble mest nedvurdert fra Clemet og Høyres side, var kroppsøving. I videregående skole innførte de pålagt teori som telte en tredjedel av karakteren i faget. De som ikke syntes kroppsøving var så viktig, kunne ta privatisteksamen i faget. En 4-timers teorieksamen ble da karakteren i kroppsøving på vitnemålet. Det skulle dekke et treårig løp med 2 timer kroppsøving hver uke. For noen år siden var mer enn 20 prosent av elevene på videregående fritatt i kroppsøving på for eksempel Oslos vestkantskoler.

På vitnemålet sitt har mange 5 eller 6 i dette fysiske faget. Uten å ha deltatt i en eneste kroppsøvingstime på vgs.

«Sandefjord-skolen er et eksempel på at sitteskolen har ført til store utfordringer blant ungdommene våre. I Ungdataundersøkelsen høsten 2017 for elever som går ut av 10. klasse og begynner på videregående, viser tall for Sandefjord at nær 60 prosent av jentene synes «alt er et slit».

LES OGSÅ: Nå er taket på plass på den splitter nye idrettshallen på SVGS: – Det er en stor dag

Mange politikere i Høyre har stadig kommet med innspill om at faget kroppsøving ikke bør ha karakter. Som de også har holdt på med i norsk sidemål over noen tiår. Fag som ikke har status blant eliten, har blitt nedvurdert. Realfagene derimot har høy stjerne.

Høyres teoriskole har utløst rekrutteringsvansker innen yrkesfagene. For 25 år siden gikk det i Norge flere elever på yrkesfagene enn på studieforberedende. Mange elever, spesielt gutter, er rett og slett ikke modne og motiverte nok til å ta til seg teori i time etter time i løpet av en skoledag.

Norges største avis, VG, har i høst undersøkt hvordan det står til med norske skolebarn. Det er mer sjokkerende funn enn Pisa-undersøkelsene i 2001. I barnehagealder er det desidert størst aktivitet. Funnene viser at aktivitetsnivået synker med ca. 30 prosent når barna begynner på barneskolen. Stillesitting øker med 25%. Og jo lenger elevene kommer i skoleløpet, desto mer sitting blir det i undervisningstimene.

Sandefjord-skolen er et eksempel på at sitteskolen har ført til store utfordringer blant ungdommene våre. I Ungdataundersøkelsen høsten 2017 for elever som går ut av 10. klasse og begynner på videregående, viser tall for Sandefjord at nær 60 prosent av jentene synes «alt er et slit». Drøye 20 prosent av guttene er enige. Psykiske helseplager som søvnproblemer, depresjoner, håpløshet, bekymringer og ensomhetsfølelse svarer 4-5 av 10 jenter ja på. 2 av 10 gutter.

LES OGSÅ: Delte vektmålet med «hele Norge»: – Kanskje noe av det lureste jeg har gjort

I dag ser vi resultatene av dette kappløpet over 17 år. Professor Tom Are Trippestad ved Høgskolen Vestlandet har forsket på Pisa-undersøkelsene. Resultatene i 2017 er svært identiske med 2001-sjokktallene. Det viktigste funnet er derimot at antall elever med ulike typer stressymptomer og psykiske vansker har økt i Norge.

Professor og hjerneforsker Geir Kåre Resaland råd er klart. En skole med høyt innslag av praktiske læringsformer og mye fysisk aktivitet, gjør at elevene takler skolehverdagen bedre enn masse teori.

Rektor Marita Thuve ved Stokke u-skole forteller i Byavisa at sammen med alle lærerne har de satt seg ulike mål over 5 år. Fysisk aktivitet, trivselstiltak, å se hver elev i ulike situasjoner har gitt gode resultater over tid på Stokke u-skole. – Forskning viser at aktivitet bidrar til bedre læring, uttaler Thuve.

Sandefjord Arbeiderparti har i sitt program for kommunevalget 2019 fokus på folkehelse og livsmestring. Vi ønsker at barn og unge skal oppleve å trives på skolen, være aktive, få tilbud som gjør at de kan føle mestringsglede. Barn og ungdom som føler at de er mislykkede, må tas på alvor.

Arbeiderpartiet har i alle år historisk vært idrettens parti. Mer fysisk aktivitet på barnetrinnet ønsker vi skal innføres på alle Sandefjord-skolene. Utvidede idrettstilbud på u-skoler i kommunen vår med såkalte profilskoler er enkelt å tilrettelegge for og krever lite økonomiske muskler.

Sandefjord er kjent som idrettskommunen hvor alle har muligheter uansett nivå og forutsetninger. De gode idrettsanleggene ved mange skoler lengter etter å bli mye mer benyttet i skoletida enn nå.

Høyres sitteskole er ikke rett medisin for å friskmelde dagens barn og unge i Sandefjord kommune. Psykiske og fysiske helseplager for denne viktige aldersgruppen pleies best med fysisk aktivitet.

Det vil Arbeiderpartiet gjøre noe med i Sandefjord-skolen.

ANDRE MENINGER:

Artikkeltags