Disse fire dommene fra Sandefjord har fått stor betydning

Det må være opplagt at en slik vellykket organisasjon må bevares i Sandefjord, skriver Ivar Otto Myhre.

Det må være opplagt at en slik vellykket organisasjon må bevares i Sandefjord, skriver Ivar Otto Myhre.

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

Etter mer enn 150 års virke i vårt nabolag, skal Sandefjord Tingrett nå slås sammen med alle tingrettene i Vestfold til en ny og større enhet, som kanskje ikke engang får plass i vår by lenger.

DEL

Det er kanskje ikke mange som vet at nettopp denne tingretten har avsagt en rekke dommer som har fått stor betydning for både rettstilstanden og samfunnsutviklingen i vårt land etter at sakene er avgjort i Høyesterett og fått det vi jurister kaller prejudikatvirkning. Det vil si at alle andre tingretter og lagmannsretter må følge denne avgjørelsen.

Strandlovdommen: Den suverent viktigste dommen er Strandlovdommen fra 1970, foranlediget av at Stortinget hadde vedtatt den midlertidige strandloven i 1965 ned forbud mot bygging i 100-metersonen.

LES OGSÅ: Bjørn Ole Gleditsch: – Vi støtter neppe Larvik eller Tønsberg neste gang de ber om det

I vår kommune har vi ei øy, Sauholmen. Den er ikke på noe punkt over 200 meter i bredden, og loven som senere ble permanent, gjorde at den ikke kunne bebygges overhodet.

Grunneieren hevdet at dette var i strid med grunnloven og krevde erstatning av staten. Sorenskriver Viken kom i tingretten til at staten måtte ha anledning til å regulere fast eiendom, selv om den ble verdiløs som byggeareal. Da saken kom til Høyesterett, ble dette stadfestet i en svært prinsippiell dom, der man endelig fikk stadfestet prinsippet om statens rett til regulering uten erstatning til grunneieren. Dette har fått svært stor betydning, og prinsippet er benyttet langt utover den aktuelle saken, og ligger til grunn for det reguleringsregimet vi i dag ser på mange områder. Prinsippene i denne dommen benyttes hver dag i norske bygningsavdelinger og av planutvalg når man avgjør spørsmål om arealdisponering.

Sandefjordsdommen: I 1976 kom det som siden også er blitt kalt Sandefjordsdommen. Denne var en konsekvens av byggingen av Sandefjordsveien, en vei som tok en stripe av eiendommen på hjørnet av Hjertnespromenaden og den nye veien der denne skar over Hjertnespromenaden.

LES OGSÅ: «Gravøl» for Sandefjord tingrett

Denne stripen hadde ingen selvstendig verdi og kunne ikke benyttes som selvstendig byggetomt og erstattes som dette. Diskusjonen gikk på om den skulle erstattes med samme strøkspris som resten av eiendommen eller på annen måte. Det ble da utviklet et erstatningssystem der kommuneadvokat Knut Glad var en viktig medspiller i diskusjonen, som ble betegnet som differanseprinsippet. Det vil si at erstatningen ble satt til differansen mellom eiendommens verdi før inngrepet og verdien etterpå. Dette prinsippet er blitt fulgt i norsk erstatningsrett siden og er er helt enerådende i slike saker som er blitt særlig aktuelle etter at det ble vanlig å bygge gang- og sykkelveier langs våre veier.

Furumoadommen: Hele ca 50 år etter at friluftsloven kom var det på tide å få en avgjørelse der prinsippene om innmark og utmark og folks rett til ferdsel over hytte- og boligeiendommer ble nærmere definert. Denne kom også via Sandefjord tingrett i 1998, som en direkte konsekvens av den «Gjerdegruppa» som var nedsatt av bystyret i Sandefjord, en lokalpoltisk gruppe som mente at gjerdet rundt eiendommen «Furumoa» var ulovlig og måtte fjernes. I denne dommen kommer Høyesterett med en lang rekke prinsippielle uttalelser som i dag er helt sentrale i forståelsen av friluftsloven og fremstår som den viktigste dommen på dette området. Dette var forøvrig den første sentrale dommen på dette området, og det var på tide at det nå kom en dom som definerte begrepene innmark/utmark, rett til ferdsel og rett til å ha gjerde.

LES OGSÅ: Vi folkevalgte er ikke for tilbakelente med å skaffe statlige arbeidsplasser

Retten kom som et prinsipp, som har blitt stående, til at det er en privat sone rundt huset ditt på ca. 1 da. tilsvarende 13-15 m fra huset/hytta.

Her kan ferdsel nektes. Dessuten det praktiske og viktige prinsippet at plen er ikke innmark som en slags dyrket mark. Dyrket mark er bare grunn som benyttes til å utnytte dens produktivitet.

Yxney-dommen: De øvrige begrepene i friliftsloven som Høyesterett ikke hadde vært inne på i Furumoa-dommen, ble grundig tolket og vurdert i Yxney-dommen fra 2007. Denne dommen rydder opp i en rekke begreper i friluftsloven som ilandsetting av båt, opphold, soling og ikke minst bading. Her løser Høyesterett problemet med hvordan man skal vurdere retten til bading på privat eiendom, ved at dette ikke er et spørsmål om avstand til grunneierens hus eller hytte, men må vurderes etter de vanlige reglene om utilbørlig fortrengsel.

Men det som er helt epokegjørende ved denne dommen, er Høyesteretts opphevelse av det som alle trodde var rettsregelen om overnatting i båt, ved at det var forbudt mindre enn 150 fra bebodd hus eller hytte i overensstemmelse teltregelen. Her sier Høyesterett at noen slik regel ikke kan innfortolkes i friluftsloven, og at slik overnatting er lovlig når den ikke er til utilbørlig fortrengsel for eier eller bruker ellers.

For alle de som bruker kysten vår til overnatting og lengre opphold er dette svært viktig.

Hvorfor Sandefjord? Hvorfor er det nettopp i Sandefjord løsningen av slike viktig juridiske problemer har oppstått? Årsakene er nok mange på partssiden, men uansett må det også skyldes et usedvanlig godt juridisk miljø i domstolen og kvalitet på advokatene i byen over lang tid.

Det er neppe noen tilfeldighet at Høyesteretts avgjørelser i de ovenfor nevnte dommene alle i resultatet er i overensstemmelse med Sandefjord tingretts dom, dette i motsetning til avgjørelsene i lagmannsretten.

Videre at Sandefjord tingrett har håndtert en av landets mest komplisere konkursbo, Jahre-boet, over mange år med godt resultat for kreditorene. Det må være opplagt at en slik vellykket organisasjon må bevares i Sandefjord og fortsette sitt arbeide i jussens tjeneste der.

Den nye sjefen for tingretten, Jørn Holme, bør som tidligere riksantikvar være godt kjent med bevaringstanken og sørge for at den nye sammenslåtte tingretten blir i dette dette gode miljøet. Det bør heller ikke være noen ulempe at Sandefjord også er fylkets største kommune, med plassering midt i fylket og med fylkets beste kommunikasjoner i form av flyplass, ferjer, jernbane og motorveiforbindelse med omverdenen.

ANDRE MENINGER:

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 07:00.