Dette er krise

Hva slags rettsvern har barna våre? Bistandsavdokat Lene Høivang forteller at prosessen har vært særdeles krevende for hennes klient.

Hva slags rettsvern har barna våre? Bistandsavdokat Lene Høivang forteller at prosessen har vært særdeles krevende for hennes klient. Foto:

Når en 16 –åring ikke får prøvd overgrepssaken sin for retten på grunn av en polititabbe, er det kanskje på tide å si tydelig ifra. For selv i milde Vestfold må det være lov å sette en nedre grense for hvor lite vi skal ha av både politi- og rettsbeskyttelse.

DEL

MeningerMandag denne uka ble det helt tydelig for en 16 år gammel jente at noe er alvorlig feil i Sør-Øst politidistrikt.

I lang tid hadde hun gruet seg. Men like fullt møtte hun opp i Nedre Telemark tingrett for å konfrontere sin biologiske far. Han var tiltalt for gjentatte overgrep mot datteren fra hun var ni år gammel til hun fylte tolv. Vi som er utenforstående, kan knapt forestille oss hvilket mot som skal til for å gå til anmeldelse. Nå skulle saken fram i dagslys, og hun skulle få starte på prosessen med å legge saken bak seg. For jenta var dette svært viktig.

Men rettsmøtet mandag blir kort. Altfor kort.

På grunn av det som blir omtalt som en «rutinemessig glipp» hos politiet, viser det seg at tiltalen ikke er rett forkynt for tiltalte. Saken blir derfor avvist. Det er nå ikke mulig å reise ny tiltale.

Dagen som kan hende skulle være en krevende merkedag for et vendepunkt i jentas liv – blir nå stående som en merkedag for det hun opplever som et nytt svik.

LES OGSÅ: Polititabbe gjorde at retten avviste sak mot overgrepstiltalt far. Datter (16): – Jeg føler meg sviktet

Så kunne vi andre ha tenkt at alle kan gjøre en feil, og selvsagt også politiet. Men så er ikke denne saken unik. Den føyer seg inn i et urovekkende mønster der telefoner inn til politiet ikke blir besvart, ikke alle kommer fram på nødnummeret, ubehandlede saker hoper seg opp og folk klager over at sakene deres ikke blir etterforsket. Økonomien i det nye distriktet er anstrengt.

Det er for eksempel kuttet i antall innsatsledere.

Det sistnevnte har medført uforsvarlig lange utrykninger. I forbindelse med en leteaksjon i Nesbyen 12. juli, måtte en innsatsleder kjøre i 150 kilometer. Det fortelles om innsatsledere som er blitt bilsyke i det de kommer fram etter lange turer, gjerne over 100 kilometer.

Sandefjords Blad kjenner til innbyggere i Sandefjord som ikke lenger tar kontakt med politiet når de er blitt utsatt for noe kriminelt. De tenker at det ikke har noen hensikt.

Flinke politifolk er visstnok nå under hardt arbeidspress med å henlegge saker. Alt som ikke er drap, voldtekt eller grov vold blir lagt til side.

Det er de som roper på at nærpolitireformen har slått feil. At operasjonssentralen i Tønsberg håndterer et altfor stort område. At det var feil å legge ned ungdomsgruppa i Sandefjord. At reformen ikke bygger videre på det som virker. Innsatsleder Per Eftang, som i fjor sa opp sin stilling etter 18 år, peker på ledelse basert på frykt i Sør-Øst.

Hva skal vi utenforstående mene?

Har nærpolitireformen slått feil? Er det noe annet som er på tok?

Vi får i alle fall ikke særlig hjelp av hverken forvaltning, justisminister eller politiledelsen i Sør-Øst. Der erkjennes problemet. Men det loves ingen kursendringer. Det loves ingen strakstiltak. Det snakkes ikke om endring av ledelseskultur. Det presenteres ingen løsninger som skal fjerne flaskehalsene på operasjonssentralen.

LES OGSÅ: Flau over å jobbe i politiet: - Sier jeg jobber på kontor i sentrum

For Direktoratet for forvaltning og ikt mener at «reformen er inne i en fase hvor organisering, oppgavefordeling, nye rutiner og systemer må få satt seg», politimester Christine Fossen pekte i sommer på at «ting tar tid». Men dessverre så er det slik at det har vært snakk om at reformen «trenger tid» siden høsten 2017 - altså i to år.

For oss som bor langs kysten høres nå nærpolitireformen mer ut som en båt som ligger for trutning. Men vi vet også at en båt som har ligget for trutning i over to år og fortsatt er lekk, helst bør trekkes på land slik at den er tørr og fin før sankthansbålet neste sommer.

Riktignok er det lekket at årets forslag til statsbudsjett inneholder 350 millioner kroner mer til politiet. Men det er tynne greier, for hvor stor andel av dette som ender opp i Sør-Øst, der krisen kanskje er størst, er det ingen som vet. Så skal det legges til at justisminister Jøran Kallmyr nylig har uttalt at det er nødvendig med noen «justeringer» i nærpolitireformen, men vil ikke si hva.

Det holder ikke.

LES OM DET HER: Justisministeren om politiet i Sør-Øst: – Nødvendig å gjøre noen justeringer

Er det mer penger som trengs? Jeg vet ikke. Det vi vet, er at krisen er nå. Vi kan ikke vente på hverken statsbudsjett eller på at Kallmyr har tenkt seg om.

Vi har ikke råd til at flere flinke politifolk slutter fra tjenesten. Vi har ikke råd til at saker ikke blir etterforsket.

Men mest av alt: Vi har ikke råd til at flere barn mister sitt rettsvern.

Justisministeren eller politiledelsen må på banen nå. Dette er helt uakseptabelt. Hva har dere tenkt å gjøre?

ANDRE MENINGER:

Når vi ikke lenger kan stole på politiet, hva da?

Ja, hvordan våger vi?

«Er rett og slett en skandale når det gjelder muligheten for å følge opp de meste sårbare barna og familiene deres»


Artikkeltags