Her kommer vinteren, her kommer den fæle, salte tida

FLERE GANGER: På de verste dagene saltes E18 flere ganger om dagen for å unngå at det skal bli svært glatt når det kommer nedbør på asfalt som holder en lavere temperatur enn veibanen. Men salter vi for mye i Vestfold?

FLERE GANGER: På de verste dagene saltes E18 flere ganger om dagen for å unngå at det skal bli svært glatt når det kommer nedbør på asfalt som holder en lavere temperatur enn veibanen. Men salter vi for mye i Vestfold? Foto:

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

Veiene i Vestfold saltes som aldri før – så du og jeg ikke skal havne i ulykker. Nedsatt hastighet ved tåke, det er derimot å gjøre oss mindre ansvarlige. Hvor er logikken?

DEL

Meninger (Østlands-Posten) Tirsdag denne uka var vi for alvor i gang igjen. De neste månedene skal vi på de store veiene i fylket jevnlig «dusje» ned bilen med et kliss som kliner seg til rutene og nekter å slippe taket.

Vi kjører rundt med en rullende rustfabrikk hvis du ikke har en bil som er preppet for den stadig økende mengden veisalt, eller jevnlig gjør noe med det.

Mandag kom rapporten som viser at det i fjor ble det benyttet 15.277 tonn veisalt i fylket vårt (ekstern side). Det er en økning med 37 prosent på bare fire år, og står litt i kontrast til resten av landet. Mens mengden veisalt i Norge gikk ned fra 266 tusen tonn (!) salt året før, til 231 tusen tonn i vinterhalvåret 2016/2017, gikk mengden i Vestfold altså videre opp.

90 prosent av saltet som sist vinter ble benyttet i veiregion sør, Buskerud, Vestfold, Telemark og Agder-fylkene, var saltløsning eller såkalt befuktet salt eller slurry. Forskjellen fra tørt salt er at slike løsninger i hovedsak benyttes på tørr (!) og isfri veibane der vanlig salt ikke får feste.

(Saken fortsetter under grafikken)

LES OGSÅ: Slik ser Alf Inges sykkel ut etter at veivesenet begynte å salte sykkelstien (for abonnenter)

Økt trygghet eller falsk trygghet?

Min påstand er at bruken av veisalt i Norge fører til at norske bilister blir sløvere og ikke tar det ansvaret de burde.

Vi har utviklet en falsk trygghet om at når vi kjører på de store veiene i fylket vårt, kan vi være trygge på at det som hovedregel ikke er glatt. Og så skal vi liksom stille om i hodet i det vi tar av fra hovedveiene, og tenke at her kan det bli glatt. Da skal vi plutselig kjøre saktere, avpasse farten etter forholdene og være 100 prosent ansvarlige igjen.

Nå finnes det ingen statistikk som kan underbygge min påstand på en god måte, for det finnes ingen tilgjengelig tall på hvor mange ulykker på mindre veier som skjer etter at bilisten kommer fra en saltet vei. Hver gang det kommer litt snø eller er glatt, er det imidlertid mange som ikke klarer å holde seg på veien der det ikke er saltet.

For noen år siden sa veidirektøren i Statens vegvesen at forskere hadde ulike meninger, men at bruken av veisalt reduserte antall ulykker med fra sju til 22 prosent. Og at det ville være livsfarlig å slutte med saltingen.

Miljøkonsekvensene er likevel så store at veivesenet startet et arbeid for å redusere mengden og for å endre metoder når de salter.

(Saken fortsetter under faktaboksen)

Bruken av veisalt i Norge

I disse tilfellene bruker vi veisalt:

■ Anti-ising: Salt påføres snø- og isfrie veier for å unngå at det blir glatt. Selv om det er plussgrader i luften, kan temperaturen i veibanen være null eller lavere. Med salt på våt veibane blir det et lavere frysepunkt enn ved rent vann og dermed mindre fare for is.

■ Anti-kompaktering: Dette gjøres for at snøen lett skal kunne brøytes vekk. Saltet gjør at snøkrystallene ikke binder seg så lett til hverandre eller veibanen. Da blir ikke snøen tettpakket og det er mindre fare for at det dannes en ishinne på veibanen. 

■ De-ising: Dette gjøres når snø, is eller rim allerede har fått feste på veien. Med salt skal det igjen bli en is- og frostfri vei.

De bruker fire ulike metoder til å spre salt. Tørt salt, befuktet salt, «slurry» og saltløsning.

Kilde: Statens Vegvesen

LES OGSÅ: – En varslet katastrofe (og Vestfold slapp billig) (for abonnenter) 

Vil ikke skape tvil rundt hastighet og ansvar

13. mars 2015 skjedde det en voldsom ulykke på E18 ved Kopstad. Tidlig en morgen og i svært tett tåke, omkom to personer tragisk.

Brannvesenet beskrev tåken som så tett at da de passerte brua over E18, så de ikke ulykkesstedet nede på E18 bare noen hundre meter unna.

Hastigheten ble aldri satt ned på ulykkesstedet i morgentimene – i forkant av ulykken. Etterpå ble den imidlertid satt ned, for det tekniske utstyret til å gjøre det er for lengst på plass. Vi kan når som helst senke hastigheten på E18 ved behov.

Verken Trygg Trafikk eller norske veimyndigheter vil imidlertid benytte seg av dette grepet regelmessig når det for eksempel er tåke. De mener blant annet at det vil skape en tvil om det er tett tåke hvis hastigheten ikke er satt ned, og at folk vil opptre mer uansvarlig.

Og så er de trolig redde for konsekvensene hvis det skjer en ulykke i tett tåke, der hastigheten burde vært satt ned – og det ikke har blitt gjort eller rukket ennå.

Holdningen er nemlig at norske bilister skal være 100 prosent ansvarlige for sin egen bilkjøring, og anpasse farten etter forholdene.

Samtidig ser vi at når hastigheten settes ned på E18 på grunn av tunnelarbeid, gir mange blaffen.

LES OGSÅ: Tusen takk for at du strør og salter!

Aksepterer du å bruke lengre tid?

Med dagens klima er jeg redd dagens unge bilister i Vestfold ikke vet hvordan de skal kjøre på vinterføre og snø om noen år.

Jeg har bodd i Hedmark i 14 år, og mener jeg ble en bedre sjåfør på glatta ved at veiene ikke ble saltet på samme måte. Ingen falsk trygghet, bare hålke. Det gjør at du alltid må tilpasse farten, og ikke av og til etter hvor du kjører.

Noen av svarene på hvorfor vi bruker så mye salt er blant annet gitt i en svensk rapport om vintermodellen for veidrift. Dårligere veistandard på grunn av manglende saltig gir blant annet økt reisetid for bilistene og større sjanse for kostbare ulykker. Summen blir en større samfunnsmessig kostnad enn bruken av salt, driften og miljøkonsekvensene.

Derfor må du og jeg stadig kjøpe mer spylervæske og vaske og behandle bilen stadig oftere.

Men hvorfor mener de som bestemmer, forskjellige ting om saltbruk og nedsatt hastighet ved for eksempel tåke? Hvorfor skal vi ikke stilles til veggs med det samme ansvaret for eget liv og egen risiko når vi kjører bil på det som kan være glatte veier, ved at noen salter dem for oss?

Ha en ansvarlig bilvinter. Og du – kjør pent!

LES OGSÅ: Topp 5: Slik unngår du rustskader på bilen din

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags