Gå til sidens hovedinnhold

Menneskerettighetene gjelder også i Rikets sal

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Trossamfunn som nekter folk grunnleggende menneskerettigheter, bør heller ikke motta statsstøtte.

NRK Brennpunkts avsløring om livet i lukkede kirkesamfunn er rystende, men ingen overraskelse. I 2019 avslørte NRK hvordan Jehovas vitner nekter medlemmene retten til å elske den du vil, retten til å bestemme over egen kropp og retten til å delta i demokratiet.

Brytes noen av disse levereglene innkalles man til avhør i menighetenes domsutvalg, der man i ytterste konsekvens kan utestenges fra menigheten. All kontakt med familie og venner i menigheten må brytes. En umulig situasjon å plassere et menneske i.

20. november kunne vi lese om «Benedikte», som på en sammenkomst for ungdommer i Jehovas vitner ble voldtatt av en gutt i menigheten. Kontakten til familie og nærmeste venner hang i en tynn tråd da hun ble kalt inn til domsutvalg. Gjerningsmannen gikk trolig fri.

Trosfriheten står sterkt i Norge, og det skal vi være stolte av. Men trosfriheten må også gjelde for alle. Det er ingen som velger familien, eller trossamfunnet, man blir født inn i.

FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter, artikkel 18 om religions- og trosfrihet, er ikke til å ta feil av: «Ingen må utsettes for tvang som vil kunne innebære et inngrep i hans frihet til å ha eller slutte seg til en religion eller tro etter eget valg».

Kvinnelig stemmerett, retten til selvbestemt abort, diskrimineringsvern for homofile og transpersoner, og en kjønnsnøytral ekteskapslov er kamper som er blitt kjempet av generasjoner med kvinner og menn før oss. De har gitt oss friheten til å leve fritt som den vi er.

Men selv i Norge, anno 2020, gjelder ikke disse frihetene for alle. Frihetskampen har funnet veien inn i Norges lover, ikke Rikets sal.

I 2018 mottok Jehovas vitner 14 millioner kroner i statsstøtte. Det samme trossamfunnet som nekter medlemmene å stemme i demokratiske valg, mottar altså millionstøtte fra fellesskapet de nekter medlemmene å ta del i. Det er ikke bare galt, det er farlig og antidemokratisk.

Medlemmene i Jehovas vitner skal få tro på det de vil, og praktisere egen tro på den måten de vil. Likevel er det ingen menneskerett for Jehovas vitner å motta statsstøtte. Det er derimot en menneskerettighet å bestemme over egen kropp. Det er en menneskerettighet å kunne stemme i valg. Det er en menneskerettighet å tro på det man vil, uten «inngrep i [ens] frihet til å ha eller slutte seg til en religion […] etter eget valg.»

Så lenge trossamfunn ikke forholder seg til fundamentale menneskerettigheter, bør de heller ikke forvente statsstøtte av fellesskapet i retur.

Kommentarer til denne saken